Drosjenæringen. En næring under press.

Så kom det to dårlige nyheter, for drosjenæringen. For det første henla Oslo-politiet anmeldelsen mot Heidi Nordby Lunde, på rekordfart. Så kom ESA, Eftas overvåkingsorgan, til at den norske løyvepolitikken strider mot EØS-reglene, da om retten til fri etablering, etter artikkel 31 i EØS-avtalen. Etter min mening er begge avgjørelsene tuftet på feile og sviktende grunnlag. En opphevelse av løyveplikten, med tilhørende kjøreplikt, er ingen tjent med. Fri etableringsrett, som fører til overetablering, er med på å presse prisene oppover, og på sikt gi dårligere drosjetilbud. Det viser erfaringer. Bare se til Sverige.

 Heidi Nordby Lunde(H), har i pressen oppfordret publikum, til å bruke den ulovlige drosjetjenesten Uber. Og samtidig oppfordret sjåførene til fortsatt å kjøre. Til tross retten har gitt politiet medhold, i at tjenesten er ulovlig. Politiet straffeforfølger faktisk disse sjåførene.

Hun står selv offentlig frem, og tilstår at hun selv benytter denne ulovlige tjenesten. Hun oppfordrer til å kjøpe en ulovlig tjeneste. Hun oppfordrer til å utføre en ulovlig tjeneste. Og forteller selv at hun benytter ulovlige tjenester. Etter det stuntet ble hun politianmeldt.

Hva om jeg offentlig hadde proklamert at jeg benyttet meg av tjenester, norsk rett har erklært ulovlig? Det hadde nok blitt åtte uker med brev- og besøksforbud.

Hun burde fått en kraftig smekk over fingrene, og i skjerpende retning, da hun er medlem av den lovgivende forsamling, fra et regjerende parti, som oppfordrer til å bryte de lover de selv har vedtatt.

Men nei, saken ble henlagt som en politisk ytring, og altså ikke en oppfordring til en ulovlig handling.

At denne saken ble henlagt, på rekordtid, gir dårlige signaler til de polititjenestemenn og kvinner som ønsker å bekjempe denne formen for hverdagskriminalitet, som piratdrosjevirksomhet er. Det paradoksale er at lov- og orden partiet Høyre, har gjentatte ganger uttalt at hverdagskriminalitet er et satsingsområde, da slik kriminalitet styrker folks rettsfølelse.

Hva med dem som har begått, eller oppfordrer til, ulovligheter mot Høyre. Er det også politiske ytringer?

Når en representant, for den lovgivende forsamling, og att på til fra det partiet som regjerer, går offentlig ut og oppfordrer til lovbrudd, og påtalemakten synes det er greit, hvilken signaleffekt gir det?

Jo, det kan bety, at en ikke skal gå etter piratdrosjevirksomheten, som omsetter årlig for et titalls millionbeløp (meget forsiktig anslag). Samt undergraver eksistensen for en hel næring. De skal fredes de.  Fredes, i påvente av en lovendring. En lovendring som kanskje aldri kommer.

Så skal jeg tolke det dithen, at det å kjøre piratdrosje, er en politisk handling. Og oppfordre til en ulovlighet, er en politisk ytring?

En meget spennende samfunnsutvikling. Personlig, mener jeg at enkelte politijurister burde søke om å få tilbake skolepengene. Jeg tror nok de hadde fått medhold, fra mange av lærestolene.

Håper henleggelsen blir påanket.

Så har ESA kommet fram til at behovsprøving av drosjeløyver er i strid med EU sine regler om fri etableringsrett.

Et frislipp av løyver slik EU, Uber og visse andre aktører ønsker, kommer til å føre til dyrere og dårligere drosjetjenester.

Det  kan bety at med et frislipp, kommer det mange tilbydere, som ikke har drosje som hovederverv, som det så fint heter i loven, til å skumme fløten.

For vi som kjører natt, er det om helgene det økonomiske grunnlaget for ukens inntjening ligger. Med et frislipp, kommer dette økonomiske grunnlaget til drosjesjåfører, som har dette som levebrød, til å bortfalle. Da kommer det til å bli en masseflukt fra yrket, all den tid en kan ta seg annet arbeid i uken, kjøre drosje om helgen, sammen med andre deltidstilbydere. Da er man ikke så økonomisk avhengig av en god innkjøring, da yrket bare blir et supplement til annen inntekt.

Når kjøreplikten også må bortfalle, grunnet dette EU-direktivet, kommer det til noen tider på døgnet ikke til å være tilbydere, da inntjeningen er for dårlig. Det kommer til å senke beredskapen i både byer og tettsteder.

Drosjetjenesten er tross alt en del av samfunnets kollektivtransport. Om natten er det ikke annen kollektivtilbud enn drosjer.

Når man ikke lengre kan leve av å være fulltids drosjesjåfør, nattestid, hvem skal da kjøre lille Ola til legevakten, når han våkner med førti i feber? Det blir ambulansetjenesten, det. Med den samfunnsmessige kostnaden det har.

Jeg har selv, mer enn en gang, fraktet fødende til Kvinneklinikken, som har vært så nære på at personalet har stått klar med båre i døren, når jeg ankommer, og mannen har satt i telefonisk kontakt med KK, under hele turen.

Slik blir også drosjene brukt. Som en del av beredskapen. Jeg har også kjørt flere turer fra legevakt og til akuttmottak, som har vært rene ambulanseturer.

Slik er det i byene. Hvordan blir det med et frislepp, eksempelvis i Stokmarknes, Geilo eller Stanghelle for den sak skyld ? Når noen skal føde, eller til lege? Om natten? Eller når gamle fru Olsen skal i butikken, og har TT-kort?

Om helgene kommer alle seg til og fra en fest. Det er ikke der problemet ligger. Det kan bli litt ventetid, på transport. Men, den kommer.

Det er det ikke sikkert den gjør, den dagen du har lungebetennelse, og må til legevakten.

Jeg ser ikke helt for meg verken Roger Pettersen eller Ubersjefen stå om natten, i Oslo sentrum, å dele ut julegløgg til julebord-gjester, som venter på transport hjem. Gratis.

Det gjør Bergen Taxi. De stiller med eiere, sjåfører på frivakt, folk fra administrasjonen, som står å deler ut gløgg til kunder. Gratis. Dette for å holde orden i en drosjekø, og dermed skape trygghet for kundene. Dette er også en gratis håndsrekning til ordensmakten. Dette gjør drosjenæringen helt gratis, etter eget valg.

Vi stiller også med gratis vakter til noen utvalgte holdeplasser når det er stor-konserter i byen. Tviler på om Uber-sjefen vil gjøre det samme, eller mobilisere den entusiasmen blant sine sjåfører, og partnere, at dette blir gjort. Gratis.

Og så var det Ubers viderverdigheter. Det teknologiske vidunderet, som skal revolusjonere hele samfunnet. Drosjene har alltid tatt i bruk den kommunikasjonsteknologien som til enhver tid har vært tilgjengelig. Drosjene tok i mot internett-bestillinger allerede den gang Ubers grunnleggere gikk i bleier.

Så har teknologien nådd APP, via SMS-bestillinger.

Det er ikke en ting, Uber kan tilby, som ikke er mulig av alle nåværende drosjesentraler.

Klarer noen andre enn drosjenæringen å skaffe tilveie 70 biler, som skal kjøre på rekvisisjon, den gang NSB står, og passasjerene skal frem klokken halv tre på natten?

Selv buss-selskapene kommer til kort, når slikt skjer.

Hvilken App har Uber, som vi kan trykke på, når vi trenger 40 biler på Flesland klokken to en lørdagsnatt, når det kommer forsinkete fly?

Hvor mange ekstra, må politiet ansette, når de skal sende ut en etterlysning om en eller annet som er forsvunnet, til drosjene, når de må forholde seg til 131 forskjellige Apper?

I utlandet har Ubers diskusjon også vært at de uten å gi beskjed, satte opp prisene etter etterspørselen. Uber har vært med på en uforutsigbar prisutvikling, som har skadet tilliten til hele den resterende drosjenæringen.

Tror du Uber tar samme pris fra for eksempel St. Ann Street, i New Orleans og til St. Charles en vanlig onsdag, som under Mardi Gras?

De ordinære drosjer, har prislister. Forutsigbare priser, enten det er en vanlig onsdag eller det er Julaften. Bare gå på nettet å se.

Nasjonen Norge hadde den samme løyvepolitikk da vi ble innmeldt i EØS i 94, som vi har i dag.

Så hvorfor er det først nå det settes spørsmål rundt dette, en tid der vi er i «dårlige» tider, og inntjeningen er på bunn?

Skal ESA se på løyvepolitikken, må de også se på løyvepolitikken i alle Europeiske land.

De må også se på andre særnorske regler, som alkoholpolitikken, TV-lisensordningen og andre regler.

Drosjene har en viktig beredskapsfunksjon. Det er et samfunnsansvar drosjene selv har tatt, all den tid de alltid er på veien. Det er noe samfunnet har fått gratis, av næringen, all den tid leiesjåførene er provisjonslønnet, og ikke har noen faste inntekter.

Skal samfunnet begynne å betale faste folk til å ha den beredskapen, som kjøring av skoleturer, pasientkjøring, TT-transporter samt drosjekjøring, i både by og bygd?

Hva kommer dette til å koste oss, Skattebetalere. I år er det valgår. Drosjeløyvesaken må løftes inn i valgkampen, slik at de forskjellige partier offentlig får si sin mening, om hvordan de ønsker fremtidens drosjenæring.

Alle næringer trenger forutsigbarhet. Selv drosjenæringen. Noe selv Lunde og hennes «blåruss» venner bør forstå. «Blårussen» har i de siste årene revet ned mer enn de har bygget opp. Bare se rundt dere!