Det nærmer seg jul. En tid der vi småbarnsforeldre henger i en stropp, både økonomisk og tidsmessig. En tid der skolen pålegger oss foreldre, en del ekstra utgifter. Min 6. klassing kom hjem med et skriv fra skolen, som informerer at 6. trinn, MÅ bake Lussekatter, femten i alt. Det er ikke alle foreldre som har tid eller økonomi til å ta del i dette. Skolen pålegger oss, både dårlig samvittighet, og en økonomisk belastning. Jeg trodde at gratisprinsippet gjaldt også for Bergensskolen. Den gang ei.
Gratisprinsippet i skolen, betyr at det skal være gratis å gå på skole. Oss foreldre skal ikke ha en unødvendig tidsmessig eller økonomisk belastning, ved at våre håpefulle får en god skolegang i Kongeriket. Samtidig betyr dette prinsippet at alle skal ha like muligheter enten man er Direktør, eller Sosialklient. Det er enhetsskolen. Den norske modellen og den norske suksess.
Dessverre er det ikke alle rektorer som har fått dette med seg. Det er heller ikke alle rektorer som har den empatien, eller evnen til å forstå, at ikke alle foreldregrupper er lik, økonomisk eller sosialt.
Når vår 6. klassing kom hjem med et skriv som sier (sitat): I år skal 6. klasse bake Lussekatter som 3. klasse skal dele ut når de går St. Luciatog. Vi er langt over 300 elever på skolen og 6. trinn må bake Lussekatter slik at alle på skolen får smake en Lussekatt. Dette betyr at hver elev må bake 15 Lussekatter hver.
For det første ordet MÅ, er en indikasjon på en kommando. Altså ingen frivillighet. Noe skolen pålegger oss foreldre. Å pålegge oss noe økonomisk og eller tidsmessig, bryter med det lovpålagte gratisprinsippet.
Nå tenker sikkert folk at det er ikke den store økonomiske belastningen å bake 15 Lussekatter.
For noen er det det.
Statistisk er en, eller to elever i hver klasse, i den kategorien som kalles barnefattigdom. Barn hvis foreldre lever under fattigdomsgrensen. Barn som kaster fødselsdag invitasjoner i bosset, da de vet at deres foreldre ikke har råd til de få kronene, som skal til ved å gi en liten gave. Barn som får brus i stedet for melk, da en halvannen liter brus er billigere enn en liter melk. Barn som får Gradiosa til mat, da økonomien eller kompetansen til «ordentlig mat» ikke er til stedet.
Etter å ha fått dette skrivet fra skolen, med pålegget om å bake, tok vår husstand kontakt med rektor, og spurte om dette var rett. Noe hun skulle se inn på.
Etter noen dager fikk vi nok et skriv fra skolen, med det samme pålegget. Vi MÅ bake.
Nå har det seg slik at det ikke er alle foreldre som har lærerlønn, eller lærerarbeidstid. Jeg har nattarbeid, min kone arbeider dag. Vi hilser på hverandre i døren, bokstavelig.
Desember måned har vi måtte tatt mye ulønnet fri, da det har vært juleavslutninger, foreldresamtaler, i både skole og barnehage. Alt dette koster oss penger. Tapt arbeidsfortjeneste. Regner man på det, har det blitt noen tusenlapper.
Som småbarnsforeldre er det en ting man har. Det er konstant dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet for å ikke ha mer tid til juleforberedelsene enn det man har. Dårlig samvittighet når podene kommer og forteller hva andre barn har, og vi ikke har. Dårlig samvittighet for ikke å ha råd til alt våre fem barn ønsker seg. Dårlig samvittighet for en ikke har mer tid. Tid til å leke med barna i den utstrekning en ønsker. Hverdagen går med til jobb, sove, vasking, matlaging, lekser, spising, handling. Mitt døgn har bare 24 timer.
Lussekatter var blant mine siste prioriteringer, helt til skolen kom å la nok en sten til byrden. Og forlanger at vi skal ta den tidsmessige, og økonomiske belastningen det for meg er, å bake noe jeg aldri har bakt før. Spørsmålet blir bare hva jeg skal prioritere bort? Lekser, matlaging, julehandel eller jobb?
Om min håpefulle, ikke har med seg disse «kattene» på skolen, hvordan føler han seg da, mon tro. Alle vil se at han ikke har noe med seg, noe som bryter med opplæringslovens epistel om et godt psykososialt arbeid.
Ikke bare bryter rektor gratisprinsippet, men også lovteksten om et godt psykososialt skolemiljø.
For meg er dette et prinsipp. Det skal være gratis å gå på skolen. Skolen skal etterstrebe et godt psykososialt arbeidsmiljø.
Skolen skal også være inkluderende. Det skal tas høyde for forskjeller. Alle skal ha samme mulighet, uavhengig av økonomi, religion eller sosial status.
Skolen har da skolekjøkken. Hadde ikke det vært en ide, om disse «kattene» hadde vært bakt der, av elevene? Om skolen hadde hatt en annen språkbruk enn kommando, kunne det ikke vært utenkelig at en kunne henstille elevene til å ta med seg noen mel etc. Om en hadde hatt en anledning.
Men, nei. Slik tenker ikke skoleledelsen. De bare øker forskjellene.
Klasseskillet er tilbake, med god hjelp fra Bergenskolene og deres Retorer.
stigsverden 
Nå har jeg fulgt bloggen din en stund og synes det alltid er spennende å lese innleggene dine. Dette er noen gode hensyn du har, og jeg er helt enig med deg. Forhåpentligvis vil det være flere som leser her og gjør seg opp en mening og diskuterer med skoleledelsen. Familien min har også vært i en situasjon med økonomiske problemer. Vi gjorde det ved å handle billig mat på nettet. Men jeg er virkelig takknemlig for at ting blir bedre nå for tiden.
LikerLikt av 1 person