Liberalisme og drosjepolitikk.

I den siste tidens debatt, med representant for den liberalistiske fløyen av Høyre, Peter C. Frølich, kommer det tilsynelatende kun svar som kun er preget av ideologi, og ikke kunnskap. En av mantraene for denne liberalistiske fløyen i politikken, er at drosjenæringen ikke fungerer. Tydeligvis er det de etablerte drosjesentralene som får skylden for det. Det har de mange ganger gjentatt i debatter. Alt vil, i liberalistenes øyne, bli bedre bare ting ordnes via mobilapplikasjoner, slik som Prai og Mivai. Det jeg savner i debatten, med liberalistene, er svar basert på kunnskap. At de i det minste hadde tatt seg bryet med å undersøke hvordan taxinæringen fungerer, etter dagens system.

I denne pågående debatten vedrørende drosjenæringens fremtid, kommer det mange, til dels underlige utsagn, fra denne liberalistiske fløyen. Påstander blir bragt til torgs, uten å undersøke konsekvensene av utsagnene. Ei heller sannhetsgehalten i dem.

Liberalistene mener tydelig at drosjesentralene er det fordyrende leddet i næringen, samt alt blir bedre, bare taksametrene forsvinner fra bilene, og mobilapplikasjonene overtar alt fra bestilling og til betaling, etter god Uber-modell.

Det denne liberalistiske fløyen av politikere, tydeligvis ikke forstår, er hvordan drosjesentralene fungerer, kontra mobilapplikasjonsselskapene.

Hos en drosjesentral arbeider det mennesker, mange mennesker. Disse menneskene har sitt daglige virke å blant annet serve oss, sjåfører ute i feltet, slik at vi, på en optimal måte, kan tjene kunden.

En av sentralens funksjon, er å ivareta bilene i feltet, sin Helse, Miljø og Sikkerhet. Drosjebilene er blant annet utstyrt med en «nød-knapp», en alarm, som kan aktiveres av sjåføren om han eller hun er i akutt nød, og trenger hurtig assistanse, av en eller annen grunn. Når alarmen går i en av bilene, er det den mest erfarne operatøren, som overvåker bilen, samt leser situasjonen. Er det ran? Er det akutt sykdom? Er alarmen reell? Hvilken instanser skal tilkalles? Blålysetatene? Andre drosjer i nærheten? Om nøden er reell, og sjåføren har fått en traumatisk opplevelse, setter sentralen inn aktuell hjelp til de involverte.

Taxisentralene leverer inn anbud på tjenester. De reklamerer ut til kundemassen. Sentralene gir tilbud til bedriftskunder, de gir kredittordninger til bedriftskunder.

Sentralene er bindeleddet mellom offentlige instanser, som Politiet, Kemner, Skattevesen, NAV med flere, og drosjeeierne.

Sentralene behandler all form for kundekontakt. Slik at når eksempelvis politikerne, kan ringe en sentral, i en fremmed by, å spørre når han eller hun må bestille drosje, for å rekke et spesielt fly. Så får en et svar, av en person med lokalkunnskap og erfaring.

Daglig kontakter Politiet, drosjesentralene. Daglig kommer det ut meldinger til drosjene om å ha øynene åpne, og se etter alt fra savnete hunder, til biler og personer. Hvor stor hjelp drosjene er til politiet, har politiet helt sikkert statistikk på. At politiet stadig bruker drosjene, tyder på at vi er til uvurderlig hjelp.

En drosjesentral, er behjelpelig med regnskap, de avholder kurs, og de er behjelpelig med sjåførene og eierne med å fremskaffe adekvat informasjon, om det er nødvendig. Slik som informasjon om køer, stengte veier, ulykker, omkjøringer, på en slik måte at drosjene kan finne alternative ruter, om nødvendig. Alle drosjene behøver ikke å kjøre inn i de samme køene.

Sentralene har en utstrakt kundekontakt. De tar i mot bestillinger på drosjeturer, og fordeler dem ut til bilene. De svarer på kundespørsmål alt fra spesialturer, anbudsturer, til rullestolbrukere.

For disse sentraltjenestene betaler drosjeeierne om lag en ti-tusen kroner i måneden, for ett hovedløyve.

At merkevarebyggingen til drosjesentralene ikke fungerer optimalt, er faktisk politikernes skyld. Det er løyvemyndighetene som bestemmer hvem som skal være tilsluttet hvilken sentral. Altså, sentralene er ikke herre i eget hus, takket være politikerne.

Disse mobilapplikasjonsselskapene som liberalistene forguder, lager ikke appene sine gratis. Det er naivt å tro at noen lager disse mobilapplikasjonene, fordi de mener at verden trenger deres applikasjoner, og de vil gi ut applikasjonene vederlagsfritt. Nei, det er deres profitthunger som jager dem.

Disse mobilapplikasjonsselskapene tar noen prosenter av totalsummen, ja om lag ti til tjue prosent av totalbeløpet, for dem som bruker appene. Enten man er drosjekunde eller sjåfør.

Det eneste en drosjesjåfør/eier da får igjen, fra app-selskapene er noen drosjeturer. Et normalbeløp innkjørt for en drosje, er, la oss si hundre tusen i måneden. Da tar applikasjonsselskapet om lag ti tusen fra hver drosjeeier. Beløpet identisk med det de må betale for en sentral.

Fjerner man sentralleddet, må drosjeeierne kjøpe ekstratjenester som betjening av alarm etc, fra et sikkerhetsselskap, som kanskje ikke har den samme kunnskapen som en erfaren drosjesentraloperatør. Da blir fjerning av sentralleddet i drosjenæringen, og at app-næringen overtar, meget prisdrivende. Den enkelte drosje må betale mer, og får igjen mindre. Utgifter som igjen blir belastet kundene.

Ofte er det slik at app-selskapene, når de oppnår en viss profitt, at de etablerer seg i skatteparadis, og dermed går profitten uskattet ut av landet, etter beste Uber-modell.

Profitten til drosjeselskapene, forblir i landet, og dermed bidrar til landets verdiskaping.

Jeg lurer på om disse høyreliberalistene har tenkt nøye gjennom slike ting?

En annen ting disse liberalistene sier, er at de vil ha taksameteret ut av bilene. De vil ha inn noe helt nytt og annerledes. Hva de ønsker i stedet, har de ikke maktet å gi et svar på. Bare stander frasene om at dagens næring ikke fungerer, ikke et ord om hva de mener ikke fungerer.

Taksameteret er drosjenes kasseapparat. Dataene i dette kasseapparatet, ligger plombert i bilene, samtidig dataene sendes elektronisk til drosjesentralen. Der de også lagres.

Drosjens taksameter gir opplysninger om sjåfør, løyve, totalt kjørte kilometer, besatte kilometer, hvor mye kontant, kreditt, rekvisisjoner, pålogget tid, betalt tid, pausetid, innkjørt pr km, med flere opplysninger.

De offentlige myndigheter, som skattevesenet, skjerpet kravet til bilens kasseapparat, etter den famøse drosjesvindelen i Oslo, for mange år siden. Justervesenet har kontrollen over bilens kasseapparat, og sørger for at det er ikke forsøkt med manipulering av kassaapparatets data.

Har denne liberalistiske fløyen av Høyre tenkt grundig igjennom hvilken kontrollinstanser de ser for seg i fremtiden, og hva det vil koste oss skattebetalere?

Slik kontrollen er i dag, er det bare for skatteetaten å kontakte drosjeselskapet, så får de alle de opplysningene de ønsker, om hvilke biler de ønsker å kontrollere.

Hva vil det koste samfunnet, at sentralene blir nedlagt, og appene og fri-åkerne overtar?Hva vil det koste i kroner og øre, og hvor mange nye skattekontrollører må ansettes for å ha kontroll at alle drosjene betaler de skatter og avgifter de skal?

Det var nok andre tider, den gang Høyre var et konservativt parti, som ville konservere, eller bevare samfunnet slik det er. Det er lenge siden.

At regjeringspartiene ikke ønsket en Stortingsmelding om drosjene og den fremtidige drosjepolitikken, viser med tydelighet at de ikke ønsker fakta på bordet, men tviholder på en ideologi som ikke fungerer i praksis. Vertfall ikke for drosjene.

Nå er det liberalistene og ny-liberalistene som har overtatt. Da skal det rives ned alt, og leve i den troen, at den usynlige økonomiske hånd skal styre samfunnet.

 

 

 

Reklame