Nok en liberalist, mot Taxinæringen.

I serien av liberalister, som skal snakke ned landets drosjetjenester, og promotere selskapet Uber, samt demonstrere sine manglende kunnskaper, om taxi-næringen, har vi denne uken kommet til utenrikspolitiskforsker, kommentator, og Nobelkomitemedlem Asle Toje. I denne ukens utgave av det ærverdige Morgenbladet, avisen der selveste CC i sin tid var redaktør, kommer Toje med en tirade mot den norske drosjenæringen. Samtidig som han nærmest kommer med en forherligelse av selskapet Uber.

Den godeste Toje hevder å ha blitt avkrevd og betalt 4000 kroner, for en drosjetur fra Gardermoen og til Oslo. Dette skal ha skjedd da han, og hans familie ankom Gardermoen klokken 02.30, med et forsinket fly fra «Granca», som han skriver.

Jeg går utfra at ikke Toje, ikke bare bladde opp fire store blå, uten å be om kvittering. Betalte han de fire store med kort, fikk han vel en kvittering av sjåføren, samtidig han har da denne transaksjonen dokumentert via bankutskrift.

Kan aldri tenke meg at en slik opplyst mann, som er Nobelkomitemedlem, betalte et så stort beløp uten å be om kvittering.

På en slik kvittering står det hvilket løyve han kjørte med, sjåførnummer, kjøretid, kjørelengde, antall kilometer kjørt, start- og stopptid.

Det jeg ville gjort, var å ta denne kvitteringen å presentere den for løyvemyndighetene i Oslo, samt den angjeldende drosjesentral, og spurt om dette virkelig var den korrekte prisen fra Gardermoen og til Oslo, eller om jeg var blitt lurt.

Det er altså lurt å sjekke prisene på drosjetjenester, før man kommer frem og får presentert en regning av denne størrelse. Da tar jeg utgangspunkt at også i Rikshovedstaden finnes det mobilapplikasjoner, som kan vise prisforskjellen drosjeselskapene i mellom.

Så ville jeg tatt kontakt med mitt foretrukne selskap, og bestilt drosje derfra. Om en ikke ønsker å vente for lenge på min drosje, ville jeg bestilt drosjen i det flyet landet. Slik at ventetiden eventuelt er kortet ned. Det tar tross alt litt tid å komme ut av flyet, hente bagasje, forsere tollkontrollen og komme seg ut av terminalbygningen.

En slik fremgangsmåte, er helt vanlig ved Bergen Lufthavn Flesland. Spesielt om flyene er forsinket.

Uten å ha kunnskap om alle landets drosjepriser, vil jeg mene at fire tusen fra Gardermoen og til Oslo, er noe i overkant. Det er mer enn jeg er villig å betale. For meg, høres det ut som at Asle Toje er blitt grundig lurt. Da burde politistasjonen vært neste adresse, jeg ville oppsøkt.

At det finnes noen råtne epler, også i den kassen som heter taxinæring, skal jeg ikke underslå. Det finnes råtne epler i alle kasser, uansett hvilken merkelapp det står på kassen.

Å bruke en uredelig drosjekusk, eller en ubehagelig drosjetur til å promotere selskapet Uber, er litt for enkelt. Det er fristende til å tro, at Toje skriver innlegget på vegne av selskapet Uber. At også han er kommet under PR-byråenes klamme hånd, og latt seg forføre.

Selskapet Uber, var en tjeneste som etter norsk lov drev ulovlig. Et selskap som ikke betalte skatter og avgifter til fellesskapet, men trakk overskuddet ut av landet og inn i skatteparadis. De kunne av den grunn operere med mye lavere priser, enn den legale delen av drosjeselskapene kunne matche.

Drosjenæringen har aldri vært redd for konkurranse. Men da må konkurransen være likeverdig. Da må det være likt for alle. Det er ingen grunn til at Uber ikke kan etablere seg som en drosjebilsentral, og underlegge seg de lover og forskrifter som til enhver tid gjelder for næringen. Også innbefattet å betale de samme skatter og avgifter, resten av næringen gjør.

Drosjenæringen er kanskje ikke lett for enkelte å forstå. Om Asle Toje ønsker å tette noen av sine huller i kunnskapen om drosjenæringen, vil jeg anbefale han å begynne med å lese noen av mine tidligere blogger, vedrørende drosjenæringen. Så kan han søke mer kunnskap også fra andre kanaler. Jeg føler at jeg gjentar meg selv i min opplysning om hvordan drosjenæringen er skrudd sammen.

Norge har, på linje med andre Europeiske land en regulert drosjebransje. En regulering som skal hindre en overetablering i bransjen. Noe som også er viktig for at vi sjåfører skal ha en levelig lønn. Og ha drosjenæringen som en levevei.

Norge har en spredt bosetting. Det er det en vilje i befolkningen at det fortsatt skal være. Da er drosjetjenesten et viktig lim, som skal avhjelpe den øvrige kollektivtrafikk, med at mennesker skal komme seg fra punkt A til B, når på døgnet de måtte ønske. Det er derfor næringens motto er Taxi- overalt, alltid.

Videre nevner Toje, i sitt innlegg, at mange sjåfører snakker dårlig norsk. Eller for mange som han formulerer det. Og mange sjåfører har en dårligere retningssans, enn en fagarbeiderlønn skal tilsi. Samtidig peker han på at enkelte bruker drosjen til Lunch- og røykerom, og har private og høylytte mobilsamtaler, når de har kunder i bilen.

Om Asle Toje vil være med på å diskutere en kompetanseheving av drosjeyrket, slik at vi kan få kunnskapsnivået til alle sjåfører, samt yrkesstoltheten tilbake, er en slik debatt velkommen. Selv har jeg tanker, om at det kanskje burde vært innført et fagbrev, som drosjesjåfør, og et slags mesterbrev, for å bli drosjeeier. Men det er en annen bolk.

En deregulering av drosjebransjen vil bli en katastrofe for den drosjenæringen vi  kjenner i dag. Det er bare å se på hva som skjedde i Stockholm, da de deregulerte næringen. Da snakker vi om de prisene som Toje nevner han betalte.

Selv skriver Toje i sin bok, Jernburet: » Selv er jeg hva du kanskje kan kalle en «tørrlagt liberaler». Jeg har mistet min ungdoms overbevisning om at frihet trumfer alle andre hensyn og at markedets «usynlige hånd» vil korrigere all ubalanse. Jeg mener vi har en arv det er vår plikt å bevare og bære videre.»

Slik er det også med drosjenæringen. Vi har en næring, en regulert næring, som skal sikre taxi- overalt, alltid. Den ønsker jeg at skal bestå, og bæres videre. Den må ikke ødelegges av en feilslått liberalistisk ideologi.

Om andre selskaper, enten de kaller seg An, Auf, Hinter, In, Neben, Uber, Unter, Vor eller Zwischen, ønsker å etablere seg i konkurranse med de eksisterende drosjeselskap, er det bare for dem å søke konsesjon, å opprette en drosjesentral, slik at konkurransen er på like vilkår.

Å rive ned en næring, tar ikke lang tid. Men, å bygge den opp igjen, når dette dereguleringsforsøket mislykkes, det koster samfunnet tid og penger.

Denne uken var det Toje som snakket ned drosjenæringen, og promoterte Uber. Lurer bare på hvem den neste blir? Da bør de også komme med bedre argumenter, enn en dyr drosjetur.

 

 

 

Reklame