Pasientreiser.

Torsdag vedtok Stortinget at de skal se inn på regelverket rundt pasientreiser. Det har i den siste tiden fått mye medieoppmerksomhet at pasienter ikke har blitt hentet når de skal. Mange ganger har pasientene ikke blitt hentet i det hele tatt. Dessverre har denne ramsalte kritikken rundt pasientkjøring, gått ut over taxinæringen. De har etter min mening blitt gjort til syndebukker i en lang rekke av ansvarsfraskrivelser, fra både Helseminister, Helseforetakene og Pasientreiser. Det er liksom så enkelt å bare skylde på drosjesjåførene. Sjåførene som nekter å hente pasienter, da turene er for dårlig betalte i forhold til andre drosjeturer. Det er nok sikkert mye innenfor pasientreiser, som ikke fungerer i dag, og det er for enkelt å skylde på drosjesjåførene. Noe som helt sikkert en stortingsgjennomgang vil vise. Man kunne sikkert spart penger, ved at alle drosjeselskap hadde kjørt turene.

Helseforetakene startet for noen år siden, noe de kalte Pasientreiser. Pasientreiser skulle sørge for blant annet, at pasienter som var for syk, kom seg til og fra behandlingsstedene. De skulle også se på om det var mulig å samkjøre noen pasienter, slik at helseforetakene sparte noen kroner. Før Pasientreiser ble startet, var det de forskjellige drosjeselskapene, som tok seg av dette. Pasienter som hadde krav på rekvisisjon, det vil si pasienter som på grunn av sykdom, skade eller lyte, ikke kunne ta seg frem til behandlende institusjon ved egen hjelp, eller ved vanlig kollektivtransport. Rekvisisjoner ble så utstedt av behandlere, med rekvisisjonsrett. Dette administrerte drosjeselskapene nesten gratis.

I dag har denne Pasientreiser, sytten i tallet, utviklet seg til å være en byråkratisk, «sandpåstrøerledd». Pasienter venter for lenge etter behandling, i påvente av Pasientreiser skal finne en samkjøringsrute. I mange tilfeller blir pasienter samkjørt, i de merkeligste rutene, da Pasientreisers eneste kunnskap er Google-map.

Pasienter som ikke har kommet tidsnok på flyplassen, fordi Pasientreiser har samkjørt vedkommende med noe pasienter med spesielle behov, som har forsinket reiseruten.

Hvem får da skylden når en pasient ikke rekker flyet?

Drosjesjåføren.

Foretaket Pasientreiser, er ikke gratis for helseforetakene. Her bør politikerne gå inn å se på kostnadene ved å drive pasientreiser. Hvor mange kilometer kan fire personer bli kjørt, til kostnaden av Pasientreiser. Jeg er sikker på at det kunne blitt mange turer rundt ekvator.

Virker pasientreiser etter hensikten? Kunne ikke drosjeselskapene, som hadde vunnet kontraktene, overtatt denne funksjonen, igjen? Eller at legekontor, og andre institusjoner selv hadde valgt selskap, ut fra egne kriterier.

Det som også politikerne må se på er, hva merkostnadene er, i form av flere ambulanseturer, det nå har blitt, grunnet at pasienter til institusjoner ikke har blitt hentet i tide. Hva merkostnadene har blitt, som følge av re-innleggelser av pasientgrupper, som har ventet for lenge på drosjeturen, da Pasientreiser på liv og død skal finne en samkjøring.

Hva de totale kostnadene er, ved at pasienter ikke rekker sin behandling, grunnet forsinket drosje, må også tas med i totalregnskapet.

Dette kan blant annet gjelde kreftpasienter som har hatt cellegiftkurer, og eller strålebehandling. Mange av de er utslitt atter behandling, psyken deres er redusert., Noen er redd, og så videre. Mange kan bli så utslitt, at de kanskje må re-innlegges, eller må ha annen helsebehandling. Slike ting må tas med i det totale regnskapet.

Politikerne må, etter min mening, lovfeste en maksimal ventetid etter behandling, hvor lenge en pasient skal vente i påvente av samkjøring. For enkelte pasientgrupper, er en times ventetid lang tid. Det holder ikke at helseforetakene, fraskriver seg ansvaret for pasienten, når pasienten er ute av døren til avdelingen. Helseforetaket burde tatt det fulle ansvaret for pasienten fra pasientene går ut av døren hjemme, til de er kommet hjem igjen. Den pasientgruppen som er for dårlig til å komme seg til og fra behandling ved egen hjelp.

For meg, er det helt tydelig at Helseministeren ikke forstår problemet, når han skyver ansvaret fra seg, og nedover i systemet. Til slutt er det den enkelte drosjesjåfør som får skylden. Fullt og helt.

En annen ting politikerne bør se inn på, er selskapsstrukturen til de drosjeselskap, som han vunnet anbudet. Her er det og noe merkelig, synes jeg.

Hvor mange penger, går det ut av totalkontrakten, og inn til eierne av drosjeselskapene?

Det snakkes om velferdsprofitt, når det gjelder skoler og barnehager. Der skal ikke eierne ta ut profitt. Hvordan er det med drosjeselskap?

De selskapene som nå har vunnet helsekjøringen, er selskap der drosjeeierne ikke har noen form for innflytelse på driften. Selskapet legger inn et anbud, det spiller for slike selskap, ingen rolle hva eierne og sjåførene mener. Slike selskap lever av kreditthåndtering, sentralavgift, samt det de kan hanke inn til aksjonærene av kontrakt-penger.

Hvor mye av den totale potten, sitter eierne (aksjonærene) igjen med, før prisene blir gitt ut til bilene. Til de som rent faktisk utfører den kontrakten, selskapet har gått inn på og pålagt sjåfører og eiere å utføre.

For meg, står det klart at om jeg hadde fått en helsetur, til eksempelvis Fana, som var priset til 200 kroner, kontra en tur til samme området, som på taksameterpris hadde kommet på 450 kroner, så hadde valget mitt vært enkelt. Jeg lever av provisjon. Det vil si det jeg daglig kjører inn. Slik er mitt lønnsgrunnlag.

Det som er litt underlig er, at drosjeselskapene velger å betale bøter til helseforetakene i millionklassen, i stedet for å betale sine eiere og sjåfører en anstendig lønn, for det arbeidet, selskapet pålegger dem.

Da står det tydelig klart for meg, at her er det penger i omløp, når de makter å betale tilbake til helseforetakene, i form av bøter.

Men, det er vel noe som kan avdekkes når Stortinget gjennomgår alt dette rundt pasientreiser.

Helseforetakene innførte maksimalpriser, i denne anbudsrunden. Priser mange drosjeselskap ikke kunne akseptere, og dermed ikke la inn anbud. Her var det kun pris, og ikke verken kompetanse eller leveringsdyktighet, som ble vektlagt, i denne anbudsrunden.

Hadde derimot helseforetakene, lagt ned Pasientreiser, og latt drosjeselskapene selv stått for bestilling og samkjøring, der det var mulig, hadde sjåførene kunne fått en anstendig lønn, og turene hadde blitt tatt.

Taxiselskap har en unik kompetanse når det gjelder å ta i mot bestillinger, tildele turer til bilene, og få turene utført.

Jeg er sikker på at om Pasientreiser hadde blitt nedlagt, og alle behandlere selv kunne valgt drosjeselskap, med den konkurransen det er i næringen, og alle kjørt på taksameterpris, hadde Helse-Norge spart mye penger.

Det blir spennende å se, hva Stortinget kommer til, i gjennomgangen av hele Pasientreisestrukturen. Nå må representantene finne frem regnestaven.

 

 

Reklame