Sykkel-VM, regler og drosjesjåfører.

Jeg har kjørt natt under hele dette sykkel-VM. Det har gitt meg en del utfordringer. Mange av utfordringene er stengte veier, kunder som blir sure, når de ikke blir kjørt til «døren», manglende drosjeholdeplasser, der folk ferdes. Før dette VM`et startet, fikk vi noen kjøreregler. Vi ble blant annet informert om at de fleste drosjeholdeplasser i sentrum, ble midlertidig stengt under denne VM-perioden.

Da jeg hørte det, tenkte jeg i mitt stille sinn, det er noe som ikke kommer til å fungere. Det har vi jo erfart med stengingen av Torggaten holdeplass. Den stengingen er det få som respekterer. Men, jeg er konsekvent, jeg mener at det er en grunn for regler blir laget, og jeg mener at jeg selv ikke har kompetanse til å ettergå slike regler, og sabotere de.

Stengingen av sentrumsholdeplassene, medfører en del ulempe for både kunder, drosjesentraler og sjåfører.

Et av problemene med denne stengingen, er informasjon. Det burde blitt tydelig merket på de stengte holdeplassene om at plassen er stengt, og hvor nærmeste holdeplass er. Gjerne med et kart. Samt informasjon om at det er mulig å ringe respektive selskap, og avtale en henting, også innenfor de stengte sonene, om kundene av en eller annen grunn ikke er i stand til å gå til holdeplass, eller ikke finner frem. Da mot vanlig hentetillegg. Informasjonen kunne da blitt gitt på flere språk.

Informasjonen til drosjesjåførene, er også et kapittel for seg selv. Den er kanskje ikke like lett. Det er jo ikke alle sjåfører som er like stø i bergensk. I Bergen har vi drosjesjøfører fra mange steder. Vi har folk fra Sogn, Ålesundere, Striler, Trøndere, dansker og endog folk fra Stanghelle.

Da blir det et problem til å få ut informasjon til alle disse dialektene.

Politiet har gitt opp. Det er ikke så rart. Når det kommer en ung politimann, fra Østre Slidre, med Mp5 og hele monduret, og uten tolk. Da er det ikke rart at en stakkers fra Ålesund, da strekker armene i været og sier at han ikke forstår.

At drosjesjøfører ikke bryr seg om lover og regler, behøver ikke å være vrangvilje, egoisme eller bare at man har en aversjon mot regler. Problemet kan ligge i språket.

Og når en ser at en annen står, der den ikke skal, tror andre at det er fritt frem. Jeg forstår da at det blir en del frustrasjoner.

Frustrasjoner, ikke bare for oss, som prøver å forholde seg til regler. Men også frustrasjoner for lensmenn fra Gudbrandsdalen, Østre Slidre og Vågå. De er utkommandert til å hjelpe til under arrangementet. Så arrangørene kan da umulig tatt høyde for språkproblemene i den bergenske drosjebransjen.

En annen ting er at når sentralen dirigerer biler mot stengte holdeplasser. Oppfordrer til ulydighet, da er forvirringen fra disse sogningene, ålesunderne, trønderne og de fra Stanghelle, komplett. Da tror man at det skal være slik.

Jeg mener selv at jeg er løsningsorientert. Jeg er av den formening at det hviler et ansvar for drosjeeierne som har ansatt nordlendinger, sogninger og trøndere. Et ansvar å oversette regelverket til deres dialekt, samt pålegge sjåførene å følge regler.

Da jeg startet i denne bransjen, var det en som terpet gang på gang, på en ting. «Følg reglene- og ikke lag dine egne regler». Men, et slikt mantra er vel gått av mote, for lengst.

Det som skjer nå, under dette VM, er at drosjenæringen synliggjør sine problemer. Sjåfører som prøver å følge regler versus sjåfører som driter i regler, ikke forstår regler, eller ikke ønsker å innordne seg regler.

Taperne blir oss, som følger regler.

En annen ting jeg ikke forstår, er hvorfor det ikke kunne blitt etablert en midlertidig holdeplass ved Tinghuset.

Christian Michelsensgate er enveiskjørt. Parkeringsplass på begge sider. Om vi kunne tatt i bruk en liten flik av Tårnplass, for oppstilling av drosjer. Fra Svaneapoteket og til Tinghuset, på begge sider, samtidig med passasje for annen trafikk, hadde det blitt plass til mange drosjer. Samtidig hadde vi vært i nærheten av der folk ferdes. Om denne «holdeplassen» hadde vært aktiv fra 19.30, hadde nok noen problemer blitt løst.

Men, for en slik løsning ligger det sikkert en streng risikovurdering til grunn, i disse terrortrusseltider. Denne overnevnte løsningen har sikkert blitt diskutert, både fra drosjesentralene, arrangørene, forsvaret og politiet.

Jeg har ingen kompetanse til å ettergå disse etaters vurdering. Og i motsetning til mange, følger jeg de reglene vi er blitt pålagt. Og det svir økonomisk. Det er mange nok drosjesjåfører som vet best om byens risikovurdering, enn de som har laget den. Jeg stiller meg ikke bak dem. I min naivitet, tror jeg at de som arrangerer, samt de innleide etater vet hva de gjør.

Ved å ikke følge reglene, kan et slagord som «Vi bryr oss», virke hult.

Det godtar jeg, og følger reglene, så godt jeg kan.

Reklame

Fisketorget Blues.

Når jeg kjører over Torget, en varm sommerdag, ikke at det har vært for mange av dem, de varmesommerdagene, kjenner jeg lukten av Fisketorget. Denne odøren som siver ut, minner meg om mine yngre år. Den gang de laget sildolje på Florvågøen og Horsøy .

Den lukten, som siver ut fra denne teltleiren som kalles Fisketorget, minner meg om den gang vindretningen var «feil», og eimen av sildolje blandet med råtten fisk, lå som et lokk over byen. Noen sa det var lukten av arbeid og dermed penger.

Jeg er glad for at sildolje og mel-produksjonen er fra de fabrikkene er en saga blott. Om det er noen nostalgikere, som ønsker å mimre om denne stolte sildolje- og Sildemelproduksjon vi i sin tid hadde, er det bare å spasere over Torget en varm sommerdag.

Lukten fra disse fabrikkene, minner om den odøren som ligger seg som et lokk over Fisketorget i dag. Lukten av sildolje blandet med harsk frityr. Det er altså denne stolte Fisketorgtradisjonen vi har å tilby våre turister. En ufyselig og kvalmende stank fra en teltleir. Om maten smaker som den lukter, forstår jeg ikke at noen kan stå oppreist etter et måltid der. Ikke er det noen toaletter, å køe seg om heller. Så turistene må ha en sterk mage.

Så langt i sommer har jeg kjørt mange turister. Det var vært turister fra Israel, India, USA, Tyskland, England og Australia.

Alle disse turistene var meget imponert over byen. En spennende og vakker by, mente de fleste. Jeg tror ikke jeg har snakket med en, som ikke ønsker å komme tilbake.

Alt har et men. Nesten alle, som har vært innom bilen min, har ytret en skuffelse over fisketorget.

Den som ytret seg mildest, var en gjeng fra Washington State. De var bare skuffet. Andre ord jeg hør hørt i omtalen av Fisketorget, er «tourist-trap». Turistfelle.

Som bergenser, smerter det meg å si meg enig.

En engelskmann som visst hadde vært å kjøpt noe Fish and chips, der. Han sa at det burde finnes en lov, som forbyr det han hadde kjøpt, som Fish and chips, å kalle det for Fish and chips.

Et ektepar fra California, sa at dette fisketorget, hadde en merkelig forretningside. Få flest mulig inn, betale dyrt for noe dårlig, for så å aldri komme igjen. De sa at det var rart at de aldri hadde hørt om, at også turister snakker sammen. En misfornøyd turist, fra et cruise-skip, kan sørge for at mange folk ikke kommer til å handle der.

Torget lukter fremdeles penger. Kortsiktig gevinst. På bekostning av byen.

En dame fra Florida, regnet ut at en østers, på torget, kostet ti dollar. Hun snudde.

Et lyspunkt turistene dro frem, var M/S Bruvik, med det fjordcruiset de arrangerte, fra fisketorget. Hadde Bruvik hatt et jazzorkester om bord, kunne enkelte assosiert det med elvecruiset i New Orleans, på en bergensk måte.

Den «morsomste» episoden, med turistene, var en tur med noen fra Vermont. De skulle på et hotell på Bryggen, fra Hurtigruten.

De tro frem en turistbrosjyre fra tidlig 80-tall, og pekte på bilde av fisketorget, og spurte om jeg kunne vise de Torget. Da vi passerte Torget, fortalte jeg at her er det. Den teltleiren, er det Fisketorget? utbrøt de i kor. Skuffelsen lyste ut av øynene deres.

Det smerter mitt bergenshjerte å advare turistene, som spør om fisketorget. Men jeg er ærlig. Sier min mening.

Jeg anbefaler andre steder de kan spise, enten det er norske eller utenlandske turister. Da er det til de plassene jeg er fornøyd med.

For å være litt konstruktiv.

Hadde vi ikke noen politikere, som etter valget nevnte noe om at de ville gjøre noe med fisketorget? Noen som etterlyste ideer.

Her er en gratis ide. Hva med å droppe fisketorget og bare kalle hele plassen for Torget. Utvide  torgbegrepet, og åpne for et permanent bondens marked. Et marked som bøndene kan selge sin geitost, andre oster, spekemat, pølser, syltetøy, honning og ellers de de har produsert.

På denne måten kan norsk matkultur fremmes, og gjøres kjent, for et stort publikum. Kanskje noen kunne fått noen eksportkontrakter, hvem vet?

På den andre siden;  Vågsallmenningen, kunne det lages en liten scene, der lokale musikere kunne tjene seg noen kroner, om sommeren. Kanskje de kunne fremført en fisketorget blues? Lokale øl- og Sider-produsenter solgt sin drikk der, til turistene. Mulig noen av turistene hadde kjøpt seg noen flasker ekstra, slik at de kan nyte Bergen også i ettertid. Samtidig kunne det blitt laget en salgsarena, for lokale kunst-håndverkere, i stedet for de made in Taiwan suvenirene, de i dag selger.

Salgsbodene? De kunne man gitt ut en konkurranse til arkitektskolen, i Sandviken, med gitte føringer. Leieinntektene hadde kunne vært satt til selvkost.

Jeg tror dette kunne gitt byen et løft. Se på den teltleiren som står der i dag. Kjenn lukten. Tenk. Er dette noe å være stolt av?

Se på Vågsallmenning. Hvor mange eldre amerikaner eller tyskere, for den sak skyld, er interessert å komme til Bergen, for å kjøpe seg en Kiss T-skjorte?

 

Turistbuss-byen Bergen.

For et par dager siden, etter å ha fått en tur til Sandviken, tenkte jeg at jeg skulle kjøre ned til Vetrlidsallmenningen, for å tilby mine drosjetjenester der. Da jeg kjørte ned der, tenkte jeg, at det kommer alltid noen haltende, svette og pesende turister, ned fra Fløyen, som trengte en drosje til ett aller annet cruiseskip eller ett eller annet hotell i byen.

Ikke de lange turene, men tur. Ved drosjeholdeplassen, som er flyttet litt overfor Kjøttbasaren, var det ingen små grå biler, kun et par tre av disse mørke, fra konkurrerende selskaper. Så, da burde en av oss være representert, til å tilby våre tjenester.

Etter å ha kjørt meg inn til siden, og parkert bak våre konkurrenter, satt jeg å så på folkelivet, og køene opp til Fløibanen.

Jeg hadde vel stått der i omtrent ti sekunder, da det plutselig poppet noen parkeringsvakter opp fra det store intet. Da de banket på ruten, måtte jeg sjekke om det var noen huller i jorden, eller noen bekkalokk de hadde poppet opp av. Det var det ikke, så de måtte ha ramlet ned fra himmelen, all den tid jeg ikke så dem da jeg parkerte.

Om jeg hadde sett dem, før jeg parkerte, hadde jeg parkert der likevel. All den tid jeg ikke stod til hinder, eller sperret trafikken, stod jeg faktisk på en drosjeholdeplass.

Da de banket på, og jeg lukket opp ruten, lurte jeg på hva de lurte på, eller om de ville ha drosje.

Drosje ville de ikke ha.

De fortalte meg at jeg ikke kunne stå der, og jeg lurte på hvorfor ikke. De forsøkte med en myndig stemme, en slik myndig stemme bare en usikker unggutt har, at her var det bare tillatt med et visst antall biler, og jeg var en for mye. Jeg måtte kjøre vekk.

Autoritetstro som jeg er. Med den respekten jeg har for autoriteter, vertfall slike autoriteter, som er blitt utstyrt med blå caps, med kommunelogoen på, og refleks-vest med et parkeringsskilt på ryggen, utstyrt av selveste Kommunen. Kjørte jeg vekk. Jeg lyet dem, uten videre dikkedarer.

Jeg kjørte så bort på Bryggen. På den holdeplassen var de «små grå» heller ikke representert. Så der er det også et godt alternativ til å tilby mine drosjetjenester på. All den tid, det svirrer mange turister rundt der.

På Bryggen, på våres holdeplass, stod det tre bilen fra andre selskaper og en turistbuss.

En turistbuss på vår holdeplass!

Da jeg kjørte utover, var det mange biler bak meg. Jeg kunne heller ikke da stanse, for å be bussen flytte seg over til den ledige busslommen som ligger foran drosjeholdeplassen vår.

Når en buss-sjåfør ikke vet forskjell på et buss-stopp og en drosjeholdeplass, er det vel ingen vits å diskutere med ham, uansett.

Dessuten hadde vel jeg fått åtte ukers brev- og besøksforbud, om jeg hadde stanset hele denne trafikken, for å diskutere med mannen.

Jeg kjørte videre. Ut Bryggen, inn i Sandbrogaten, der det sto noen turistbusser parkert, slik at det er litt uoversiktlig, med fotgjengerfeltet der Sandbrogaten krysser Øvre Dreggsallmenningen.

Der, ved Schøtstuene stod der ikke mindre enn fire turistbusser. En med forhjulene opp på fotgjengerfeltet, en dobbeltparkert. Den dobbeltparkerte polske bussen , hadde vertfall nød-blinken på. En buss stod korrekt, og den siste stod med hele ræven ut i Øvregaten. Hadde det vært opp til meg, hadde frontrutene på disse bussene blitt tapetsert med parkeringsbøter.

Etter å ha forsert disse hindringene, hindringer som hindrer fri, trygg ferdsel, var det en ny hindring i Øvregaten.

Denne gang var det en turistbuss som stod ved Nikolaikirkeallmenningen, med nød-blinken på, og noe som kan fortone seg som sju hundre asiater som stod midt i veibanen, og tok bilder. Jeg mener at en buss-sjåfør, har et ansvar, for å fortelle sine kunder at det er forbunnet med en viss fare å løpe ut av en buss, for så å stille seg midt i en veibane, og at trafikkregler gjelder også i Bergen, selv om han selv velger å parkere slik.

Vel, det tok meg bare tretten minutter å kjøre denne runden.

Nede på Vetrlidsallmenning, stod fremdeles samme antall drosjer. Disse parkeringsautoritetene, utsendt av selveste Kommunen, satt på en benk, ved den etter min mening, ledige plassen og voktet den slik at ingen drosjer skulle parkere der.

De fulgte med. De så etter meg med vaktsomme blikk, da jeg kjørte forbi. Jeg kunne formelig høre dem tenke: Yes, der var dagen vår reddet, vi fikk jaget en drosje.

De kunne vel kanskje hjulpet til med trafikksituasjonen i dette middelalder-området, i stedet for å sitte å vokte drosjene, men det står vel kanskje ikke i deres instruks.

Etter min mening bør disse Kommunens utskremte, heller konsentrere seg om å oppnå fri ferdsel, og hindre trafikkfarlige situasjoner i dette middelalder-området av byen vår, enn å jage drosjer, i en by det kommunen har innskrenket våre arbeidsmuligheter.

Jeg mener videre at D`Herrer i parkeringsselskapet, bør se på sin praksis, om ikke de gjør det bør politiske myndigheter instruere dem, i å gi drosjene litt slakk, all den tid de har tatt plasser, der folk ferdes, fra oss.

Jeg ville ikke gi dem den gleden det er å jage meg en gang til. Så jeg kjørte tilbake til Bryggen.

Der, på vår holdeplass stod fremdeles den samme turistbussen.

Jeg tok runden en gang til.

Noe skal man gjøre for å få dagen til å gå.

Bergens Tidende for Uber?

Igjen blir drosjenæringen forsøkt filleristet, av pressen. Dette synes å være en ny trend blant enkelte mediebedrifter. Den neste i køen, som ville kaste seg på den trenden, var Bergens Tidende, ved kommentator Hans K. Mjelva. Også denne gangen kommer det en hel del påstander. Påstander om hvor dyrt og dårlig det lovlige drosjetilbudet er, og hvor billig, og fantastisk det er med Uber. Også denne gangen faller, etter min mening, kritikken mot taxinæringen på stengrunn.

Med en slags Venstre-liberalistisk argumentasjon, og påfølgende forherligelse av Uber, vitner det innlegget («Byråd for Uber». 19.06.17), ført i pennen av Mjelva, om manglende evne eller vilje til å forstå drosjenæringen, og dets samfunnsoppdrag. I stedet argumenteres det for et frislipp av løyver, og halvkvedete viser om en taxinæring som ikke fungerer. Så skal Uber komme på banen, som den hvite ridder, for å redde oss fra denne drosjenæringen, Mjelva mener at ikke fungerer etter hans mål.

På en del av de journalist-kursene jeg har deltatt i, for mange år siden, lærte jeg den gang, at en viktig egenskap for en journalist, er evnen til å stille kritiske spørsmål, samt bedrive kritisk tenkning, i omgang med de sakene man skulle bringe til torgs. Men, når det gjelder omtale av den legale delen av drosjenæringen, er den kritiske journalistikken glemt. Her har man slukt First house, Gambit og Geelmuyden sine argumenter, med hud og hår. Og den kritiske journalistikken er glemt, i omtale av Uber. Få, eller ingen kritiske spørsmål.

Derimot der Mjelva kan ha rett, er i hans omtale og spekulasjoner rundt Byrådsleder Schjelderup (Ap), der han skriver : -«Kanskje han tenker inni seg at Venstre her gjer ein bra ting: Dei fronter noko reformvenlege Ap-folk ikkje tør, av frykt for å bli kvesta av sine eigne i fagrørsla».

Sentralt er Arbeiderpartiet motstander av et frislepp av løyver, men for oss som har fulgt med, virker det som at en del av de yngre kreftene innad i partiet, også kanskje Schjelderup, står på den linjen, at de ønsker et frislepp, i den tro at Uber-appen kan løse alt som er galt i dette samfunnet. Og av den grunnen støtter Næringsbyrådets lefling med Uber?

Arbeiderpartiet har ikke en ny Håkon Lie, en som kan fortelle disse unge fremadstormende, hvor skapet skal stå, når det gjelder å stå på partiets offisielle politikk. Kanskje det er det partiet trenger. En tydelig og klar leder, som kan holde disse unge litt i ørene, og fortelle dem at de bør kutte ut denne høyre-light politikken sin, og høre litt på LO.

I et valgår, følger taxinæringens 17-20 000 aktører, med på de forskjellige partiers holdninger, versus sin egen næring. Det skal vites.

Videre skriver Mjelva:-» Byrådsleiar Schjelderup svarte på kritikken mot Andersland i BA med at ordnede lønns- og arbeidsvilkår bør være en forutsetning for å drive virksomheten i Norge:» En slik uttalelse ville jeg, som kommentator, problematisert. Uttalelsen sier ikke en ting. Er det akademikerne i Ap, mot LO? Sitter Schjelderup-fløyen stille i båten, mens Venstre-liberalistene jobber for hans sak?

–  «Eit reformparti som Ap ønskjer å være bør vel henje med i tida, og endre reglar viss det kan sikre folk betre og billegere tjeneter? Skriver Mjelva.

Bedre og billigere tjenester?

Uber-sjefen hevdet at den turen Næringsbyrådet var med på, fra Rådhuset og til Stadion kostet 100 kroner, og at Uber har en minstepris på 40 kroner. Ja vel. Ingen kritiske spørsmål.

Er Uber sin minstepris reell, eller er det et skuebrød? Hvor langt kommer en for 40 kroner, med Uber?

Bergen Taxi har, på den billigste tariffen, den på dagtid, en minstepris på 111 kroner. Da kommer man seg, for eksempel fra Drosjeholdeplassen i Kringsjåveien, på Laksevåg, og til Festplassen. Jeg bruker, i min omtale av tall og tariffer, Bergen Taxi sine. Da det er dem jeg kjenner best, siden jeg har kjørt for selskapet siden starten av 2004.

La oss si man kommer samme distansen med Uber. Laksevåg-Sentrum for 40 kroner. Av de 40 kronene, tar Uber om lag 25%, siden Uber vil bli «stueren». Sjåførene skal begynne å betale skatt, og «skattefar» tar omtrent 30 %. Rundt regnet sitter Uber-sjåføren igjen med 15 kroner, eller der omkring. Det koster 45 kroner i gjennom bomringen i rushtiden, ellers koster det 19 kroner. Hvor stor er da fortjenesten til en Uber-sjåfør? I bestefall taper sjåføren kroner fire på en slik tur. Ikke ville jeg jobbet for slike vilkår, noe også fagforeningene har sett.

Mjelva skriver: – «Dei siste tiåra har styresmaktane prøvd å få meir konkurranse og lågare priser, ved å auke talet på løyver.» Videre skriver han: – «Likevel har prisane auka». I de siste fire årene har prisene økt med et par prosent. Disse økningene skyldes at momsen gikk opp fra 8 til 10 %, den gang økte prisene med 2 prosent, de neste par økningene skyldes økning av prisene i bompengeringen, med innføring av rushtidsavgift, samt kompensasjon for innføring av bompenger til Askøy. I samme tiden ble drosjeselskapene pålagt en kontingent til Justervesenet. Så den reelle prisen har stått stille. En telefon til Taxiforbundet ville bekreftet det. Så, de siste økningene skyldes utelukkende at det offentlige har påført næringen ekstra kostnader. Ikke at sjåfører og eiere har fått mer i posen. Ser man på slike tall, finner man fort ut at det har vært en realnedgang i fortjeneste og lønn, de siste årene. Så her er det litt lett omgang med fakta. Det nevnes heller ikke med et ord at statseide Avinor, pålegger drosjene et gebyr, for å hente Avinors kunder, på flyplassen. Adressèr kritikken til der kritikken burde adressères, ikke til taxiselskapene.

– «I følge bransjen sjølv skuldast prisveksten at fleire biler har gitt mindre køyring på kvar bil. Dermed må dei skru opp takstane på dei turane dei faktisk får, for å dekkje opp for tapet», skriver han. Hvem i bransjen har uttalt seg slik? Uber? Nok en telefon, til for eksempel Bergen Taxi, ville fått bekreftet at dette ikke stemmer. Så vidt meg bekjent, er det ingen i bransjen, som har kommet med slike påstander. Enten er det fra Uber selv, eller han forsmådde sjåføren fra Oslo Taxi, som meldte Norge inn for ESA. Ingen fra den seriøse delen av bransjen har kommet med slike tullete påstander.

At drosjekunder generelt kan være sløve, og hopper inn i den første og beste drosjen de ser, er noen næringen ikke kan lastes for. Her burde pressen fulgt sitt samfunnsansvar, og fortalt kundene sine rettigheter. Kunden har rett til å velge hvilket selskap de vil kjøre med. De kan endog velge hvilken bil de vil ha. Om en drosjekunde ønsker den siste bilen på en holdeplass, ja da har de rett til det. Kunden velger selv hvem de vil handle med, her som andre steder. Om noen sjåfører skulle motsette seg dette, er det bare å ta løyvenummeret på bilen, huske tidspunktet, og innberette dette til Fylkeskommunen, som er løyvemyndighet. Så blir nok vedkommende tatt i skole, og fortalt om lover og regler, på en måte vedkommende husker.

I Schibstedpressens forherligelse av Uber, og frislipp av løyver, glemmes drosjenes samfunnsansvar. For eksempel, hvilken App skal en kunde benytte om vedkommende har glemt noe i en drosje? Har Uber en App om en trenger en rullestolbil? Hva med fru Olsen som reiser til butikken, med sitt TT-kort? Hvilken App skal hun benytte?

Om drosjenæringen blir utkonkurrert, hvem skal ivareta drosjenes samfunnsansvar i distriktene? Om fortjenesten ved å arbeide med drosjene ikke lengre er levelig, og rekrutteringen uteblir. Hvem skal ta seg av kjøring med TT-kort i distriktene? Skolekjøring? Skal kommunene ansette sjåfører som ivaretar den beredskapen som drosjene yter? Og yter gratis? Er folkene i Vaksdal fortrolig med at eiendoms-skatten skal økes, for å ansette sjåfører som skal kjøre fru Olsen til legen, eller fru Hansen til butikken, for at noen vil ha en billiger drosje? Se hele bildet. Er det dette pressen vil ha, offentlig ansatte sjåfører?

–  «Dermed opnar dei for at folk med vanleg jobb kan kjøre Uber for å spe på inntekta, noko som kan gje eit langt meir fleksibelt tilbod», skriver Mjelva. Hvem av disse er tilgjengelig klokken tre på søndagsnatten, til å kjøre Fatima til KK, når hun er «sprekkeferdig»? Slike turer har jeg hatt mange av, i årenes løp. En telefon til AMK, ville belyst dette.

Når Politiet etterlyser en stjålet bil eller ber oss se etter savnede personer, hvilken App skal de da benytte, om næringen forsvinner, som følge av lav inntjening?

En annen ting som Mjelva skriver: – «Regjeringen vil endre yrkestransportlova. Mellom anna vil dei oppheve kravet om at kvar drosje skal være knytt til ein sentral». Nei. Det forslaget har Regjeringen selv trukket tilbake, da etter press fra, blant annet Skattevesenet, da de kom til at kontrollmekanismene for drosjenæringen ville bli dårligere og dyrere. Bergens Tidende kan selv lese dette i Prop. 155L (2016-2017) Endringer i yrkestransportlova (samkøyring mv.). Hele proposisjonen ligger på nettet, inkludert høringsuttalelsene.

I stedet for å forherlige et drosjefrislipp, og snakke ned taxibransjen, burde de tenke på at når det brenner et sted, og journalist og fotograf kommer løpende til nærmeste drosje, for å bli kjørt til et åsted. Er de da sikker på at det er en Uber i nærheten? Som har en erfaren drosjesjåfør sine lokalkunnskaper, som kan smutthullene? Til en forutsigbar pris? Ikke en Uber, som skrur opp prisen, når det passer dem. Snakk heller opp drosjenæringen, og slå ring rundt den legale delen av taxibransjen. Se til London. Se til Manchester. Der kom drosjene ilende til åstedet for terroren, og kjørte folk i sikkerhet.

De gjorde det gratis, og ble hyllet som helter.

Hva gjorde Uber?

 

Blir piratdrosjene legalisert?

Regjeringen har nylig lagt frem en proposisjon ( Prop. 155 L) til Stortinget, om endring av yrkestransportloven. En av endringene som blir foreslått, er at det skal bli større frihet, å drive med «samkjøring» mot ett visst vederlag. Dette vederlaget, er i forslaget, satt til kroner 3,50 pr. kilometer, pluss ekstra for ferge og bom. Dette forslaget, til lovendring, er etter min mening, en gavepakke til den piratdrosjevirksomheten, som florerer på Facebook. Og piratdrosjevirksomheten generelt.

I høringsnotatet som Regjeringen la ut i forbindelse med forslaget til endringene i yrkestransportloven, skriver de: – «Bakgrunnen for framlegget om å endre yrkestransportlova § 20 første ledd er å leggje til rette for å auke moglegheita for samkjøring. Moglegheita for en slik samkøyring utan løyve er i dag avgrensa».

Videre skriver de: -«Samkøyring er deling av eit transportmiddel mellom to eller fleire personar, kor sjåføren og passasjerane har eit samanfallande transportbehov.

Samkøyring vert normalt delt inn i to ulike former. Den eine forma skjer på meir eller mindre faste tidspunkt mellom personar som allereie har ein relasjon, til dømes granner og kollegaer til og frå jobb (kameratkøyring). Den andre forma inneber deling av transport i samband med ei eingongsreise, gjerne avtalt på kort varsel og ofte mellom personar som ikkje kjennar kvarandre på førehand (spontan samkøyring)

Samkjøyring har dei siste åra vorte enklare og meir tilgjengelig enn tidligare som følgje av den teknologiske utviklinga. Internettbaserte plattformer der folk opprettar profiler og vert kopla saman med andre brukarar for å dele transport har ført til at fleire vel samkøyring som eit transportalternativ».

Videre i dette høringsnotatet, skriver departementet at de ikke tror at en sjåfør har interesse av å tilby samkjøring uten selv å ha behov for transporten, på grunn av begrensingen i vederlaget. Det er som å tro på julenissen. Der noen ser muligheten for noen svarte kroner, er markedet der. Her kommer staten til å tape masse skattekroner.

Det er litt paradoksalt, at det er de samme politikerne som vil legalisere denne form for svart arbeid, som sier at vi må fjerne velferdsgoder, da de ikke er «bærekraftig». Dette fordi staten ikke lengre har råd til å opprettholde velferdsgoder, da inntektene til staten er for små. Takker for det, når de legaliserer svart arbeid.

Samferdselsministeren mener at (sitat)- «Teknologien gjør det enkelt å avtale samkjøyring. Regjeringa må leggje til rette for at dei som har moglegheit og lyst til å køyre saman, gjer det. Det kan føre til færre bilar på vegane og dermed mindre kødanning og mindre belastning på vegane».

Altså her tillater Ministeren, samkjøring, mot et avgrenset vederlag. Det er noe som medfører at politiet og påtalemyndigheten, og andre myndigheter som skal håndheve et lovverk, mister mye verktøy i sin verktøykasse for å utføre den jobben.

Både Oslo Politidistrikt og Politidirektoratet går imot denne lovteksten. De begge, begrunner det med at det nærmest blir umulig å håndheve dette med piratdrosjevirksomhet. De mener videre at yrkestransportloven, slik den er i dag, har vært viktig for å hindre piratvirksomhet og viktig med henblikk på passasjerenes sikkerhet.

Politiet må altså bevise at det er ikke et sammenfallende transportbehov, og at vederlaget ikke overskrider den skattefrie satsen, for bruk av egen bil på reise, i statens reiseregulativ. Altså kroner 3,50 pr. kilometer. Dette må altså bevises, ut over enhver rimelig tvil.

At Norges Taxiforbund sine skarpskodde jurister, ikke har sett det samme som både Politidirektoratet og Oslo Politikammer, stusser jeg litt over. Forbundet, har i følge departementet, vært positiv med visse forbehold til forslaget om lovendring (kilde Departementets papirer, prop.155 L (2016-2017)). Bare å Google.

Når en sak blir prøvd, for en rett, blir lovverket tolket. Juristene går til rettskildene, altså det som lovgiver mente når loven blir laget. Dette blir så tolket. Den tolkningen legges til grunn for en eventuell domfellelse. Når lovgiver mener at all samkjøring mot et visst vederlag skal tillates, er kravet til bevis lagt høyt.

Politiet må altså bevise at vederlaget et høyere, enn det lovgiver la til grunn. Og i henhold til straffeprosessloven, må politiet ha en rettslig kjennelse for å kunne få utlevere eventuelle kontoutskrifter. Mange av internettsidene, som tilbyr pirattjenester, er i utlandet. Og der har ikke norsk politi, eller norsk rett, jurisdiksjon over. Da blir dette nesten en umulighet for politiet.

Politiet må også bevise at det er et sammenfallende transportbehov mellom sjåfør og passasjer. Javel. Om en bil står på Torget, og en kommer å spør om han skal til Åsane. Javisst, skal han det. Da må politiet bevise, ut over enhver rimelig tvil, at han eller henne, ikke skulle det i utgangspunktet.

Vi her i «stor-byen», har for lengst merket denne internettbaserte piratvirksomheten. Distriktene har og merket det. Når dette kommer inn i legale former, er kanskje ikke distriktdrosjene lengre noen butikk, og drosjetilbudene i distriktene sterkt forringes. Det er få personer, tenker jeg, som våger å pansette hus og hjem, for å investere i drosjenæringen, i distriktet, når en må konkurrere mot denne form for «samkjøring». I byene er det alltid litt bedre enn på bygden, men når drosjelønnen bare går i en nedgående kurve, styrker ikke dette akkurat rekrutteringen til yrket, hverken  av sjåfører, eller folk som er villige til å bli drosjeeiere.

Det er nesten umulig for Skatt Vest, NAV, politi eller Påtale å bevise hvor mye penger som da skifter eier, i denne næringen. Noe politiet også skrev som uttalelse, og hevdet at i drosjenæringen kan det komme til å florere av svart økonomi.

Dette lovforslaget er allerede hyllet på diverse nettsider, som formidler pirattjenester.

Sjefspiraten skriver følgende: -«Nå kan du snart samkjøre med hvem pokker du vil. Og Onkel P kan bare drite og dra når de stopper deg. Good shit for alle som skal fra A til B (smilefjes) og bra for miljø». Dette skriver han inn på sine mange piratsider, som han kaller «Tilgjengelige sjåfører», de som og formidler alkohol, og andre ting.

Disse piratene er frempå, og følger godt med, om hva som skjer i vår næring. Dum er de heller ikke. De vet hvordan de skal bruke lovverket til egen fordel, og egen vinning.

Vinner dette lovforslaget frem, er det fritt frem for piratnæringen. Så enkelt, og så vanskelig.

Alle må forsøke å påvirke, der man kan. Enten en er medlem i en arbeidstakerorganisasjon, er arbeidsgiver, eller er medlem av et politisk parti. Påvirke, slik at dette forslaget blir nedstemt i Stortinget.

Det gjelder vår jobb.

 

 

 

Vil pressen drepe drosjene?

Drosjenæringen er under stadig press. Et press som til de grader skaper uro blant oss aktører i denne bransjen. Har vi jobb i framtiden? Hvorfor vil «alle» denne næringen til livs? De siste uken har det vært et ekstra press på oss. Det henger nok sammen med at den 21. juni, skal det gis et tilsvar til de ESA- dommen som kom mot oss. Den siste uken har aviser som Aftenposten, Haugesunds Avis, Dagbladet publisert mye mot drosjenæringen , og nærmest hyllet Uber.  Ikke nok med disse skribleriene fra pressen, så har Uber hatt en sjarmoffensiv, der de har fått to av Bergens topp-politikere, til å fremstå som nyttige idioter for dette «piratselskapet». Jeg vet ikke hva mottoet til disse politikerne, og en samlet presse er, men de fremstår alle, som Ubers nyttige idioter. En ting som kjennetegner både politikere, og presse er, desto mindre man vet, av fakta om en bransje, desto høyere skriker de mot den.

Skulle like å være en flue på veggen på morgenmøtene i forskjellige redaksjoner. – «Hvem vil ha billigere drosjer?» – «Jeg!» – «Vet du noe om hvordan drosjenæringen fungerer?» -«Nei». -«Flott, da skriver du om den».

Slik virker det for oss i drosjenæringen, at disse morgenmøtene fungerer.

Det skrives med krigstyper at drosjenæringen ikke fungerer. Ikke ett eneste ord om hva de mener som ikke fungerer. Pressen erkjenner at ved et frislipp, at drosjeberedskapen i distriktene forsvinner. Ikke et eneste ord om hvordan det er tenkt løst, annet enn kommunene må betale, for det de i dag får gratis av drosjene, ved kjøreplikten.

I dag publiserte Uber en undersøkelse som viser at 75% av de spurte mente at det vart for dyrt med drosjene.

Om jeg hadde spurt tusen mennesker følgende spørsmål : – «Synes du et er for dyrt å ta buss eller bybane, i denne byen»? Eller, -«Hva synes du om ølprisene i dette landet»? Kanskje, -«Er ikke prisen på fyrstikker for høy i dette landet»? Hva hadde svarene blitt?

Bort sett fra at pressefolk, som bedriver kampanjejournalistikk for Uber, og politikere som blir brukt som nyttige idioter, for dette piratselskapet, så er det ingenting nytt i dette hardkjøret mot vår bransje. Det eneste disse messer om, er at drosjene er for dyr. Ikke et ord om hvorfor. Disse folkene med en mastergrad i synsing og et par vekttall i negativitet, har ikke engang tatt seg bryet, til å finne ut hvorfor drosjeprisene er som de er.

Ikke en.

Et av gullkornene kom fra Bergens eminente Byrådsleder. «-Det er selvsagt at vi trenger et regelverk som også tar opp i seg den teknologiske utviklingen». Et annet kom fra vår eminente Næringsbyråd: -«Vi kan ikke skru tiden tilbake. Nye teknologiske tjenester som Uber er kommet for å bli og det norske regelverket må oppdateres for å få denne aktiviteten inn i lovlige former».

Dette er politikerspråk for at de ikke skjønner en dritt, om hvordan drosjenæringen er skrudd sammen, og hvilken teknologiske innovative grep, drosjenæringen har tatt. De siste årene. Det er og politikerspråk, for at de ikke ønsker å finne ut av det heller.

Her skal en næring ofres, for en App. Det er fremskritt det.

For det første. Så burde disse pressefolkene med mastergrad i synsing, spørre hvorfor drosjene tar den prisen de tar.

Da kan jeg fortelle de, at det er utgifter med å drive en legal drosje. Det er 10% moms på tjenester som drosje, har pressen noen gang skrevet om det? Drosjenæringen betaler Justervesenet et par-tre tusen i året, for å ta en fem minutters sjekk på taksameteret, årlig. Når skrev pressen om denne overbetalingen en offentlig instans tar for nesten ingenting? Den legale delen av taxi-næringen er pålagt årlig EU-kontroll (fra Nybil). Visste Haugesunds Avis det? Vet Dagbladet at det pålegger drosjen en forsikring på våres kunder, tilfellet det skjer noe i og med bilen? Vet Aftenposten hva et godkjent taksameter koster, med innmontering? Visste Aftenposten at en drosjeeier betaler arbeidsgiveravgift for den tips en sjåfør får? Det er til og med mange som tror, at drosjene er fritatt for bompenger. Tillegg er sjåførlønn, OTP, feriepenger og arbeidsgiveravgift. Om det er noen redaksjoner som har folk med ett vekttall eller to i økonomi, så er det bare å regne marginer. Om dere makter. Da kan dere også få mye å skrive om, om dere pirker i den materien. Om disse utgiftene hadde vært borte, kunne også vi, blitt billigere. Skriv om det.

Men, det gavner vel ikke Uber, pressens nye yngling.

Og til dere eminente politikere som hyller denne nye teknologien, nærmest som den nye Messias. Vet dere noe om den teknologiske innovasjonen drosjenæringen, daglig står bak?

Da kan jeg med stolthet fortelle at vi var veldig tidlig ute med bestillinger via SMS. Før det så hadde vi internettbestillinger. Nå er vi tilbake til den tiden da grunderne av Uber gikk med bleier. Så da Uber sine ble konfirmert, hadde vi den første bestillingen via applikasjoner. En tjeneste som er videreutviklet til den vi har i dag. Der får man melding når drosjen er på vei, og hvilket løyve det er. Man kan ved et kart se hvor drosjen er.  Du kan til og med forhåndsbestille via vår APP.

Og, Hr. Byrådsleder, du kan betale via vår APP.

Kjære Byråd for næring, du kan til og med rangere turene. Vi er til og med så innovative, at vi er begynt med el-biler. Vet du det?

I den teknologiske utviklingens navn, må du Hr. Byrådsleder, støtte meg når jeg lager en APP, der folk kan kjøpe billig øl. Kanskje Næringsbyråden kan klippe snoren, når dere har gått i bresjen for denne teknologiske utviklingen, som dere vil ha inn i lovlige former.

Om du, Hr. Byrådsleder, når du tenker deg om, så vet du hvilken beredskap drosjenæringer gjør. Gratis. For kommunen.

Til politikerne! Det er nå valgkamp. Drosjenæringen huser 17000 aktører, på landsbasis. Pluss. De fleste har familie, venner og bekjente. Vi er en maktfaktor.

Til Pressen! Prøv å tilegne dere kunnskap om drosjenæringen, før dere skriver, og ikke fremstå som et bedriftsorgan for Uber, selv om First House og Geelmuyden ønsker det. Prøv i vertfall til å være fri og uavhengig, i omtale av taxinæringen. Vi kjøper også aviser. Og det mange. Et sted å begynne, er å spørre Uber om hvordan de kan ha 40 kroner i minstepris, når det koster 45 kroner i bompengeringen.

Det hjelper ikke med rekrutteringen til dette, vårt yrke, at både politikere og presse, tilsynelatende ønsker at jobbene våre skal bli overtatt av en APP. En APP som ikke betaler skatter eller avgifter, til denne delingsøkonomien, vi kaller fellesskapet.

 

 

Næringsbyråden, en nyttig idiot for Uber?

I uke som gikk deltok Næringsbyråden i Bergen, Julie Andersland (V), i et PR- fremstøt for Uber.  Et fremstøt som Næringsbyråden måtte høste sterk kritikk for. Kritikken kom både fra Transportarbeiderforbundet og drosjenæringen. Byrådslederen i Bergen, Harald Schjelderup (AP), gir sitt næringsbyråd, full støtte for sin deltagelse i dette pr-stuntet i regi av Uber. Med dette fremstøtet, er da Byrådet med på å fremme, det som i dag, er en ulovlig virksomhet. Dette gir uheldige signaler til drosjenæringen. Noe som er kritikkverdig både av Næringsbyrådet, og Byrådslederen. En kritikk som Harald Schjelderup eller Julie Andersland ikke vil ta innover seg.

I en epost til avisen BA, sier Schjelderup,- at vi trenger et regelverk som også tar opp i seg den teknologiske utviklingen. Videre sier Byrådslederen, – Uber sin virksomhet må underlegges et regelverk tilpasset norske forhold. -Jeg er opptatt at det skal være mulig å leve av taxiyrket. Han ønsker heller ikke et slikt Uber vi ser i mange land, eller nå i Oslo.

Ja vel, Hr Byrådsleder. I dag har vi et regelverk tilpasset norske forhold. Vi har sågar en lov. Lov 21 juni 2002 nr.45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova).  (Kilde. Norges lover 1687-2015, side 2489) Eller er det slik å forstå at byrådet i Bergen ønsker å endre lovverket, slik at lover og forskrifter blir tilpasset Ubers ønsker?

At vi trenger et regelverk som også tar opp i seg den teknologiske utviklingen? Hva betyr det? Dette er så lite konkret, at jeg som har vært i drosjenæringen, siden starten av 2004, ikke forstår et døyt av en slik uttalelse. Det eneste jeg forstår ut av det er, at det er politikerspråk, som forteller at man ikke forstår hvordan drosjenæringen er skrudd sammen, ei heller forstår hvordan drosjenæringen drives. Og at man heller ikke ønsker å skaffe seg slik kunnskap.

I og med at de sier at de ikke ønsker et slikt Uber, vi ser i mange lang og i Oslo, burde da Næringsbyrådet fortelle Uber, når de står å banker på døren, at de må henvende seg til Hordaland Fylkeskommune, og registrere seg som et drosjeselskap, og etterleve de lover, regler og paragrafer som finnes for drosjenæringen. Og følgelig konkurrere med de øvrige selskapene i tildeling av løyver, og eller at eksisterende løyver søker overgang til drosjeselskapet Uber. Da, og først da, blir det konkurranse på like vilkår.

En konkurranse de øvrige drosjeselskapene ikke vil motsette seg. Minuset er at det vil ikke Uber. Da kan de umulig ha en minstepris på 40 kroner, om de skulle konkurrere på like vilkår.

De ønsker ikke å underlegge seg eksisterende lover, regler og paragrafer.  Det Uber vil, er at løyvesystemet for drosjer endres, og tilpasses deres virksomhet. Uber-sjef Endresen, uttaler at han ønsker en «fri konkurranse». Med en slik «fri konkurranse», innebærer det at det ikke lengre går å leve av drosjeyrket, som en fulltidsstilling. Og at drosjenæringen, slik vi kjenner den i dag, kommer til å forsvinne. Og hvem er tjent med det, Hr. Byrådsleder?

Når Næringsbyråden er med på dette Uber-fremstøtet, regner jeg med at hun på forhånd har konferert med sin sjef. Og de sammen har sett på hva konsekvensene av et slikt fremstøt kan bli. Det er kjent hvilken holdninger Venstre sentralt har til drosjenæringen, de ønsker alt fritt. Det som er mindre kjent, er hvor Arbeiderpartiet står. De har også, i sine rekker, folk som ønsker en endring i løyvesystemet. En Stortingsrepresentant fra Ap, var sågar med på Uber sitt møte i Saga kino i Oslo, og fortalte hvor tullete det var av politiet å håndheve Norges Lover. Ved at Schjelderup støtter Andersland, i dette fremstøtet, blir det for meg, mer tydelig hvor Arbeiderpartiet står i drosjepolitikken. Det blir lagt merke til i næringen. Ut over byens grenser.

I en kommentar på egen Facebook-side, skriver Schjelderup at Bergen kommune ikke har noen drosjepolitikk. Det skal jeg gi han fullstendig rett i. Det finnes ikke et snev av drosjepolitikk fra Bergen Kommune sin side. Bare se forholdene drosjene har i Bergen. Holdeplassen i Torggaten, der folk ferdes, er midlertidig nedlagt. Vetrlidsallmenningen er det plass til tre biler. Om sommeren må drosjene ofte krangle med turistbussene, som stiller seg på Bryggen holdeplass med sine turister. Stiller drosjene seg i Veiten, i påvente av plass på Ole Bull holdeplass, kan en risikere å bli bøtelagt av kommunens parkeringsselskap, i den tiden de er på jobb. Når privatbiler stiller seg på drosjeholdeplassene, og dermed er til hinder for at drosjene får utført sin jobb, har aldri parkeringsselskapet tid å komme. Står drosjene litt «keitete» til, når vi skal hjelpe gamle fru Hansen, med sin rullator, opp til sin behandler, da kan vi risikere å bli bøtelagt. Og de, kommunens representanter, er ikke lydhør for noe fornuft. Det er vel ikke med i deres stillingsinstruks. Så, noen drosjepolitikk har kommunen ikke. Det skal være sikkert og visst.

En annen måte byrådet påvirker drosjenæringen, er at nå stenger alle restauranter samtidig. På den tid restaurantene stenger, særs om helgene, køer det seg opp med folk som trenger drosje. Hadde derimot det vært en differensiering av åpningstidene, slik at noen stenger senere enn andre, blir det mindre folkeansamling i sentrum, på nattestid, og dermed blir folk raskere transportert bort fra byen. Men, den sammenhengen virker det ikke som noen ser.

Det jeg synes Byrådslederen må ta innover seg, er at nå er det valgkamp. Til høsten er det valg. Det blir lagt merke til i vår næring, hvilke holdninger diverse politikere, og deres partier har, med henblikk på drosjepolitikken. Vi er en hardt prøvd yrkesgruppe, som kjemper for yrkets eksistens. Julie Andersland er ingen hvem som helst. Hun er Næringsbyråd i Norges nest største by.  En Næringsbyråd, som deltar på Ubers PR-stunt. Og en Byrådsleder som støtter henne. Hadde Julie Andersland vært en hvilken som helst bystyrerepresentant, for Venstre, hadde ikke noen reagert. Kanskje reagert med et skuldertrekk, og en konstatering om at Venstre er Venstre.

Men, hun er Næringsbyråd. I Schjelderups byregjering. Hun innehar en posisjon som er meget verdifull for Uber i sin kamp mot den etablerte drosjenæringen. Hun er blitt en nyttig idiot for Uber.

Hva om Næringsministeren hadde gjort det samme? Frontet et selskap, som pr. dags dato var ulovlig?

Tenke seg til den kraften det er, for dette piratdrosjeselskapet, å ha en næringsbyråd, for Norges nest største by, med på laget. En som smiler og ler velvillig, til Uber-sjefen, og uttaler at denne aktiviteten må inn i lovlige former. Uber-sjefen er ikke dum, han vet verdien av å ha Næringsbyrådet med på laget, både i kroner og øre, og også i reklame for sin sak. Det har han nøye kalkulert.

Og dette får full støtte fra Byrådslederen.

 

 

Trusler mot demokratiet.

I går ble det kjent, via dagspressen, at en av bergenspolitikerne har mottatt trusler. Grove trusler. Trusler på liv og helse. Truslene er lagt i vedkommende politikers private postkasse. På hjemmeadressen. Slik kan det ikke være i politikken. At meningsmotstandere blir forsøkt truet til taushet. Med slike trusler mot politikere, får meg til å tenke på land, og nasjoner, vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Personlig hadde jeg trodd at vi, i et land som Norge, at meningsmotstandere hadde hatt mer mellom ørene, enn å true meningsmotstandere til taushet. En trussel mot politiske motstandere, er samtidig en trussel mot demokratiet.

I et politisk ordskifte har det av og til en tendens til å gå en smule varmt. Etter så betent en sak er, og hvilke følelser som settes i sving i sakens anledning, øker konfliktnivået i en sak.

Om konfliktnivået blir tilstrekkelig høyt, og følelsene tilstrekkelig satt i sving, har det tendens til å komme noen person karakteristikker, som ellers ikke ville falt. Av og til kommer det en del, lite flatterende, superlativer. Det er noe som kan hende i kampens hete. Og det vil alltid hende, i kampen om meningene.

Det er noe politikerne må tåle. De har valgt å fronte en politisk sak, og har selv søkt offentligheten. Politikk er som kjent kampen om ideene. Politikere kjemper for det de tror på. Ingen går inn i politikken, vil jeg tro, med det mål for øyet, å gjøre livet surt for den resterende del av befolkningen, selv om det noen ganger, for enkelte kan fortone seg slik.

Politikere fronter saker på vegne av sine respektive partier. Faktisk, er det ikke engang sikkert, at den politikeren som er valgt til å fronte en sak, er helt enig med partiet, i saken, men fronter den på partiets, eller samarbeidspartenes, vegne. Så litt pepper må de tåle.

En av grunnene til at det finnes så mange politiske partier, er at det er forskjellige ideer, til hvordan saker skal løses. Det er forskjellige løsninger på hvordan en vil at byen, eller landet, skal se ut i fremtiden, og drives for fremtiden. Det er av uenighet, et samfunn blir drevet frem.

Noe, derimot, ingen politikere skal tåle, er trusler. Trusler om vold. Trusler på livet. Slike trusler skal politianmeldes, etterforskes og pådømmes. Så det er helt på sin plass at byrådslederen politianmelder alle trusler. Ingen skal terroriseres, av trusselbrev, til taushet, eller å trekke seg fra politikken.

Det skal ikke være slik, i et velfungerende demokrati, at folk skal være redd for å fremsette sine meninger, enten man er politiker, eller tar del i den politiske debatten, på en eller annen måte.

Når en av bergenspolitikerne får et trusselbrev, lagt i politikerens postkasse, på hjemmeadresse, er det noen som har tråkket over en terskel, som aldri burde trakkes over. Slike trusler skal tas alvorlig. Den skal politianmeldes. Etterforskes og pådømmes.

Det er vanskelig nok, å rekruttere folk som bryr seg, inn i politikken, om ikke de som allerede er der skal terroriseres av trusselbrev.

Det skal, i et velfungerende demokrati, ikke være slik at våre folkevalgte, skal gå rundt med voldsalarm og politibeskyttelse. Da er vi langt på vei inn i en samfunnsstruktur, vi ellers ikke ønsker oss inn i.

Selvfølgelig kan vi unnskylde de personene som fremsetter slike trusler, med at de ikke er særlig lur. Eller at det er personer som ikke har hode til å delta i samfunnsdebatten, på andre måter, enn å fremsette anonyme drapstrusler mot meningsmotstandere. Man kan stakkarsliggjøre slike enkle mennesker, og si at de ikke vet hva de gjør. De har ikke hode til selv å tenke hva de har satt i gang.

Å fremsette trusler mot politikere, er samtidig å fremsette trusler mot selve demokratiet. Man ønsker å bringe politiske motstandere til taushet, da ønsker man også å skade dem som ikke har like meninger som en selv. Da er vi på ville veier. Da er vi på full fart inn i et tyranni, der noen få skal drive samfunnet frem ved hjelp av hat, ondskap og vold.

De som fremsetter slike trusler, ønsker ikke å spille på lag med demokratiet. De ønsker å motarbeide demokratiet, ved å fremsette trusler. De vil tvinge folk til enighet. Påtvinge, ved hjelp av trusler om vold, andre til å ha samme mening som enn selv.

Ser ikke de menneskene, som fremsetter slike trusler, hvilken samfunn de er ferd med å skape? De kan så spørre seg selv om det er en slik samfunnsutvikling de til syvende o sist ønsker seg.

Om det ikke er en slik samfunnsutvikling de ønsker, bør de snarest melde seg for politiet, og så ut til den aktuelle politiker å be om unnskyldning. Da vil også samfunns-reaksjonen bli mildere.

Om de derimot ønsker seg et slikt samfunn, der meningsmotstandere skal knebles, og grunnlovens paragraf 100 skal tilsidesettes, er det bare å si med Arnulf Øverland: tilgi dem ikke; de vet hva de gjør! De puster på hatets og ondskapens glør!

 

 

 

 

Konkurransetilsynet og drosjene

Vet ikke om en eller annen fra konkurransetilsynet har måttet vente da han bestilte drosje på nyttårsaften, eller om de har andre motiver for å ødelegge en hel næring slik vi kjenner den i dag. Nemlig drosjenæringen. Konkurransen fungerer ikke, mener de. De vil deregulere hele drosjemarkedet, slik at drosjenæringen slik vi i dag kjenner den, står i fare for å forsvinne. Det var en eller annen, som engang sa, man ikke vet hva man har, før det er forsvunnet. Ødelegger man først drosjenæringen, kommer den til å forsvinne. For alltid. Slik vi i dag kjenner den. Med Taxi overalt, alltid.

Avdelingsdirektør Gjermund Nese i konkurransetilsynet, var ute i E24 28.02.17, i forbindelse med høringssvar til den nye yrkestransportloven. I kjent stil mener Nese at drosjenæringen ikke fungerer, og at frislepp av drosjenæringen er det eneste saliggjørende.

Nese forteller til avisen at konkurransen i drosjenæringen ikke fungerer. Uten å fortelle hva han mener ikke fungerer, med næringen, eller hva hans agenda er.

Etter å ha lest E24, sitter jeg igjen med det inntrykket, at denne avdelingsdirektøren akkurat har hatt besøk av Uber sitt PR-byrå, og blitt programmert derfra.

Er det bare det at han ønsker billigere drosjer? Når han har vært på byen?

Eller er det å ødelegge hele drosjenæringen, som er tingen? En næringen som betaler alle de skatter og avgifter, det offentlige pålegger dem. I tråd med enhver bedriftsøkonomiske forutsetning, er det kundene som må ta sluttregningen for alle de utgiftene næringen har.

Skal prisene ned, må han altså henvende seg andre steder enn drosjenæringen.

Her for en tid tilbake økte det offentlige, momsen på drosjetjenester fra 8- 10%. Det er altså 10% moms på drosjetjenester. Drosjenæringen betaler også en tvungen årlig «kontingent» til Justervesenet, for at de skal se at taxometeret viser det det skal, og at det ikke er tuklet med. Drosjene er pålagt en årlig EU-kontroll av bilene, som er med på å skape trygghet for kundene, at bilene er i den tekniske stand de bør være i. Det blir mer og mer bompenger her til lands, ikke bare at det blir flere bomringer, de blir dyrere også. Rushtidsavgift, for eksempel. Uforutsigbare drivstoffutgifter, er en annen faktor som spiller inn. Nå økte jo også denne regjeringen dieselavgiftene. Igjen får en si.

For ikke å snakke om de stadig økende verkstedsprisene. Service på bilene er heller ikke gratis. Lønn til leiesjåfører, OTP, arbeidsgiveravgift. Uansett, skal man drive lovlig så må blant annet dette være i orden.

De kan også gå til Avinor, som enkelte steder skal ha betalt av drosjene for at drosjene skal få lov å yte en service til Avinors kunder.

Kanskje konkurransetilsynet heller burde gått nærmere inn på utgiftene, med legal drosjenæring, for å hjelpe næringen med å få utgiftene ned. Og på den måten få billigere drosjepriser. I stedet for å angripe næringen, vel å merke om det er drosjeprisen, konkurransetilsynet mener er for høy, og at priskonkurransen ikke fungerer.

Ved å oppheve næringens behovsprøving, har all erfaring vist at prisene øker. Bare se til Sverige, og hva enkelte av disse «friåkerne» tar for noen priser. Dette har utallige medieoppslag både her i Norge og i Sverige vist. De leser vel aviser, de i konkurransetilsynet, vil jeg tro. Behovsprøvingen er også et vern for både kunder og drosjeeierne. For kundene, at det alltid er drosjer tilgjengelig. Og for næringen, å hindre overetablering, slik at aktørene kan leve av næringen.

At EFTAs overvåkingsorgan, ESA, konkluderte med at den norske løyvepolitikken er etter EU-regler ulovlig, mener jeg er tuftet på feile premisser. Det som ESA ikke har tatt hensyn til, er den spesielle topografien i landet, med store avstander, og at drosjer til tider er det eneste kollektivtilbud som finnes tilgjengelig. Samtidig har de heller ikke tatt høyde for miljøet i sin vurdering. Den norske politikken om bosetning i både by og bygd, og næring i både by og bygd, må det være tilgjengelig kollektivtransport døgnet rundt. Her gjør drosjene en samfunnsmessig oppgave. Den sivile beredskapen, er heller ikke tilstrekkelig analysert av ESA. Enkelte steder er drosjene  den eneste sivile beredskapen som er tilgjengelig på kort varsel, til enhver tid. Drosjene tar seg av mye av syketransporten, som ikke er rene ambulanseoppdrag, men av en slik art at en ikke enten kan kjøre selv, eller er for syk til øvrig kollektivtransport, men for frisk for ambulanse. Det er mange motargumenter til ESA sin kjennelse.

Enda har vel ikke Uber en syketransport App. Eller beredskaps APP.

Med en opphevelse av behovsprøvingen, med tilhørende frislipp av drosjene, vil distriktene stå uten drosjetilbud. Til og med Nese i konkurransetilsynet, erkjenner dette faktum. Men, han mener at det kan løses med en offentlig innkjøpsordning. Noe jeg regner med at den enkelte kommune selv må betale.

Her vil altså konkurransetilsynet pålegge kommunene en ekstra regning, for en beredskap drosjenæringen, under dagens system, påtar seg. Gratis.

En av oppgavene til Konkurransetilsynet er at konkurranseloven blir fulgt. Formålet med konkurranseloven er å fremme konkurranse for å bidra til en effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Er det en effektiv bruk av samfunnets ressurser, å fjerne en næring, å pålegge kommuner og tettsteder en ekstra regning, for en beredskap som drosjenæringen i dag ivaretar, gratis, under dagens løyveordning?

Kommunalt ansatte drosjesjåfører, i fire skifts ordning?

Det spørsmålet kan vel også stilles til dagens ordførere.

Direktøren i Konkurransetilsynet sitt mantra er, tydelig, å fjerne drosjenæringen, slik man kjenner den i dag. Uten å fortelle konkret hvorfor. Han viser også en utrolig liten innsikt i hvordan drosjenæringen er skrudd sammen. Det er noe jeg ikke vil holde mot han, det er han ikke alene om. Jeg visste også lite og ingenting om drosjenæringen, før jeg selv begynte i næringen. Da fikk jeg en unik innsikt.

Men, den store forskjellen mellom meg og de, er at da jeg ikke kjente til næringen, uttalte jeg meg heller ikke.

Hvorfor konkurransetilsynet mener at konkurransen ikke fungerer, det vites ikke. Det er bare noe de mener.

Det konkurransetilsynet heller kan arbeide med, er at drosjeprisene de forskjellige selskapene opererer med, skal være lettere tilgjengelig for kunden. Som for eksempel på alle trafikk-knutepunkter, og holdeplasser. Slik at kundene enkelt kan finne ut hvor mye prisen på den dyreste drosjen er, kontra den billigste. Så har de noe å skrive om i forbrukerrapporten.

Konkurransetilsynets svar er at drosjenæringen ikke fungerer. Men, hva er spørsmålet?

 

Drosjenæringen. En næring under press.

Så kom det to dårlige nyheter, for drosjenæringen. For det første henla Oslo-politiet anmeldelsen mot Heidi Nordby Lunde, på rekordfart. Så kom ESA, Eftas overvåkingsorgan, til at den norske løyvepolitikken strider mot EØS-reglene, da om retten til fri etablering, etter artikkel 31 i EØS-avtalen. Etter min mening er begge avgjørelsene tuftet på feile og sviktende grunnlag. En opphevelse av løyveplikten, med tilhørende kjøreplikt, er ingen tjent med. Fri etableringsrett, som fører til overetablering, er med på å presse prisene oppover, og på sikt gi dårligere drosjetilbud. Det viser erfaringer. Bare se til Sverige.

 Heidi Nordby Lunde(H), har i pressen oppfordret publikum, til å bruke den ulovlige drosjetjenesten Uber. Og samtidig oppfordret sjåførene til fortsatt å kjøre. Til tross retten har gitt politiet medhold, i at tjenesten er ulovlig. Politiet straffeforfølger faktisk disse sjåførene.

Hun står selv offentlig frem, og tilstår at hun selv benytter denne ulovlige tjenesten. Hun oppfordrer til å kjøpe en ulovlig tjeneste. Hun oppfordrer til å utføre en ulovlig tjeneste. Og forteller selv at hun benytter ulovlige tjenester. Etter det stuntet ble hun politianmeldt.

Hva om jeg offentlig hadde proklamert at jeg benyttet meg av tjenester, norsk rett har erklært ulovlig? Det hadde nok blitt åtte uker med brev- og besøksforbud.

Hun burde fått en kraftig smekk over fingrene, og i skjerpende retning, da hun er medlem av den lovgivende forsamling, fra et regjerende parti, som oppfordrer til å bryte de lover de selv har vedtatt.

Men nei, saken ble henlagt som en politisk ytring, og altså ikke en oppfordring til en ulovlig handling.

At denne saken ble henlagt, på rekordtid, gir dårlige signaler til de polititjenestemenn og kvinner som ønsker å bekjempe denne formen for hverdagskriminalitet, som piratdrosjevirksomhet er. Det paradoksale er at lov- og orden partiet Høyre, har gjentatte ganger uttalt at hverdagskriminalitet er et satsingsområde, da slik kriminalitet styrker folks rettsfølelse.

Hva med dem som har begått, eller oppfordrer til, ulovligheter mot Høyre. Er det også politiske ytringer?

Når en representant, for den lovgivende forsamling, og att på til fra det partiet som regjerer, går offentlig ut og oppfordrer til lovbrudd, og påtalemakten synes det er greit, hvilken signaleffekt gir det?

Jo, det kan bety, at en ikke skal gå etter piratdrosjevirksomheten, som omsetter årlig for et titalls millionbeløp (meget forsiktig anslag). Samt undergraver eksistensen for en hel næring. De skal fredes de.  Fredes, i påvente av en lovendring. En lovendring som kanskje aldri kommer.

Så skal jeg tolke det dithen, at det å kjøre piratdrosje, er en politisk handling. Og oppfordre til en ulovlighet, er en politisk ytring?

En meget spennende samfunnsutvikling. Personlig, mener jeg at enkelte politijurister burde søke om å få tilbake skolepengene. Jeg tror nok de hadde fått medhold, fra mange av lærestolene.

Håper henleggelsen blir påanket.

Så har ESA kommet fram til at behovsprøving av drosjeløyver er i strid med EU sine regler om fri etableringsrett.

Et frislipp av løyver slik EU, Uber og visse andre aktører ønsker, kommer til å føre til dyrere og dårligere drosjetjenester.

Det  kan bety at med et frislipp, kommer det mange tilbydere, som ikke har drosje som hovederverv, som det så fint heter i loven, til å skumme fløten.

For vi som kjører natt, er det om helgene det økonomiske grunnlaget for ukens inntjening ligger. Med et frislipp, kommer dette økonomiske grunnlaget til drosjesjåfører, som har dette som levebrød, til å bortfalle. Da kommer det til å bli en masseflukt fra yrket, all den tid en kan ta seg annet arbeid i uken, kjøre drosje om helgen, sammen med andre deltidstilbydere. Da er man ikke så økonomisk avhengig av en god innkjøring, da yrket bare blir et supplement til annen inntekt.

Når kjøreplikten også må bortfalle, grunnet dette EU-direktivet, kommer det til noen tider på døgnet ikke til å være tilbydere, da inntjeningen er for dårlig. Det kommer til å senke beredskapen i både byer og tettsteder.

Drosjetjenesten er tross alt en del av samfunnets kollektivtransport. Om natten er det ikke annen kollektivtilbud enn drosjer.

Når man ikke lengre kan leve av å være fulltids drosjesjåfør, nattestid, hvem skal da kjøre lille Ola til legevakten, når han våkner med førti i feber? Det blir ambulansetjenesten, det. Med den samfunnsmessige kostnaden det har.

Jeg har selv, mer enn en gang, fraktet fødende til Kvinneklinikken, som har vært så nære på at personalet har stått klar med båre i døren, når jeg ankommer, og mannen har satt i telefonisk kontakt med KK, under hele turen.

Slik blir også drosjene brukt. Som en del av beredskapen. Jeg har også kjørt flere turer fra legevakt og til akuttmottak, som har vært rene ambulanseturer.

Slik er det i byene. Hvordan blir det med et frislepp, eksempelvis i Stokmarknes, Geilo eller Stanghelle for den sak skyld ? Når noen skal føde, eller til lege? Om natten? Eller når gamle fru Olsen skal i butikken, og har TT-kort?

Om helgene kommer alle seg til og fra en fest. Det er ikke der problemet ligger. Det kan bli litt ventetid, på transport. Men, den kommer.

Det er det ikke sikkert den gjør, den dagen du har lungebetennelse, og må til legevakten.

Jeg ser ikke helt for meg verken Roger Pettersen eller Ubersjefen stå om natten, i Oslo sentrum, å dele ut julegløgg til julebord-gjester, som venter på transport hjem. Gratis.

Det gjør Bergen Taxi. De stiller med eiere, sjåfører på frivakt, folk fra administrasjonen, som står å deler ut gløgg til kunder. Gratis. Dette for å holde orden i en drosjekø, og dermed skape trygghet for kundene. Dette er også en gratis håndsrekning til ordensmakten. Dette gjør drosjenæringen helt gratis, etter eget valg.

Vi stiller også med gratis vakter til noen utvalgte holdeplasser når det er stor-konserter i byen. Tviler på om Uber-sjefen vil gjøre det samme, eller mobilisere den entusiasmen blant sine sjåfører, og partnere, at dette blir gjort. Gratis.

Og så var det Ubers viderverdigheter. Det teknologiske vidunderet, som skal revolusjonere hele samfunnet. Drosjene har alltid tatt i bruk den kommunikasjonsteknologien som til enhver tid har vært tilgjengelig. Drosjene tok i mot internett-bestillinger allerede den gang Ubers grunnleggere gikk i bleier.

Så har teknologien nådd APP, via SMS-bestillinger.

Det er ikke en ting, Uber kan tilby, som ikke er mulig av alle nåværende drosjesentraler.

Klarer noen andre enn drosjenæringen å skaffe tilveie 70 biler, som skal kjøre på rekvisisjon, den gang NSB står, og passasjerene skal frem klokken halv tre på natten?

Selv buss-selskapene kommer til kort, når slikt skjer.

Hvilken App har Uber, som vi kan trykke på, når vi trenger 40 biler på Flesland klokken to en lørdagsnatt, når det kommer forsinkete fly?

Hvor mange ekstra, må politiet ansette, når de skal sende ut en etterlysning om en eller annet som er forsvunnet, til drosjene, når de må forholde seg til 131 forskjellige Apper?

I utlandet har Ubers diskusjon også vært at de uten å gi beskjed, satte opp prisene etter etterspørselen. Uber har vært med på en uforutsigbar prisutvikling, som har skadet tilliten til hele den resterende drosjenæringen.

Tror du Uber tar samme pris fra for eksempel St. Ann Street, i New Orleans og til St. Charles en vanlig onsdag, som under Mardi Gras?

De ordinære drosjer, har prislister. Forutsigbare priser, enten det er en vanlig onsdag eller det er Julaften. Bare gå på nettet å se.

Nasjonen Norge hadde den samme løyvepolitikk da vi ble innmeldt i EØS i 94, som vi har i dag.

Så hvorfor er det først nå det settes spørsmål rundt dette, en tid der vi er i «dårlige» tider, og inntjeningen er på bunn?

Skal ESA se på løyvepolitikken, må de også se på løyvepolitikken i alle Europeiske land.

De må også se på andre særnorske regler, som alkoholpolitikken, TV-lisensordningen og andre regler.

Drosjene har en viktig beredskapsfunksjon. Det er et samfunnsansvar drosjene selv har tatt, all den tid de alltid er på veien. Det er noe samfunnet har fått gratis, av næringen, all den tid leiesjåførene er provisjonslønnet, og ikke har noen faste inntekter.

Skal samfunnet begynne å betale faste folk til å ha den beredskapen, som kjøring av skoleturer, pasientkjøring, TT-transporter samt drosjekjøring, i både by og bygd?

Hva kommer dette til å koste oss, Skattebetalere. I år er det valgår. Drosjeløyvesaken må løftes inn i valgkampen, slik at de forskjellige partier offentlig får si sin mening, om hvordan de ønsker fremtidens drosjenæring.

Alle næringer trenger forutsigbarhet. Selv drosjenæringen. Noe selv Lunde og hennes «blåruss» venner bør forstå. «Blårussen» har i de siste årene revet ned mer enn de har bygget opp. Bare se rundt dere!