Kunsten å drepe en næring.

Peter Christian Frølich, fra Høyre, foreslår at drosjenæringen skal «omstruktureres og dereguleres». Frølich har ledet et utvalg i Høyre, som har blant annet sett på drosjenæringen. Dette blir tatt opp på Høyres landsmøte, nå i helgen. Det som hans forslag går ut på, er i praksis et frislipp av drosjeløyvene, og fjerne alle reguleringene drosjebransjen har i dag. Noe som igjen kan føre til en overetablering av taxier, som igjen dreper den drosjebransjen, slik vi kjenner den i dag.

Nå vet jeg ikke hvor mye denne Frølich, vet om drosjebransjen og dets samfunnsoppdrag, eller om det bare er Adam Smith og Milton Friedman sine teorier, han legger til grunn for hans visdom. Disse filosofiene passer dessverre ikke inn i alle bransjer.

Det som er vanskelig med Høyres liberalister, er å vite hvilken retning de vil dra samfunnet i. I det ene øyeblikket tar de til orde for å regulere prisene i dagligvarehandelen, og hindre den «usynlige hånd», som skal ordne alle markedskreftene, og «lede til en utvikling mot en harmonisk tilstand til det beste for alle», som Adam Smith predikerer. I neste øyeblikk ønsker han å deregulere en velfungerende næring, og kaste det ut i det uvisse. Der er vel Milton Friedman plutselig blitt hans inspirasjonskilde, i det Friedman predikerte en økonomisk politikk som skulle fjerne alle innenlandske statlige reguleringer, og at dermed markedet skulle styre, med et liberalistisk grunnsyn om markedets evne til en smidig tilpassing.

Det er ikke alle bransjer disse teoriene fungerer for. Drosjebransjen er en av disse bransjene.

Peter Frølich mener at drosjebransjen i dag, er verken bra for sjåfører, kunder, samfunnet, eller miljøet, etter hans visdom. Videre mener han at alle som ønsker det, og oppfyller visse krav, som krav til vandel, helse og tar et løyvekurs, skal få drosjeløyve. Dette kan komme til en overetablering av drosjer, og hvordan sjåførene er tjent med det, må en vel være Høyremedlem for å forstå.

Inntjeningen er dårlig nok i dag, og en overetablering i bransjen vil ikke bøte på det. I et løyve-frislipp kanaliserer det ikke flere drosjekunder, slik jeg ser det.

Regner med at dette Høyre-liberalistiske forslaget tar til orde for å oppheve tilslutningsplikten til drosjesentraler også. Dette vil føre til at en hel del drosjer, som ikke er tilsluttet noen sentraler, skal kjøre i ring rundt i sentrumsgatene for å lete opp en drosjekunde eller to. Dette har jo en miljømessig gevinst. Ikke sant? De steder der Uber er etablert, har faktisk biltrafikken økt.

Hvordan Frølich mener at ikke dagens drosjetjenester er bra for kundene, har jeg ikke klart å finne ut av. Kundene forholder seg i dag til noen drosjesentraler, og ringer den sentral de ønsker å handle med. Eller at de bruker en av de forskjellige bestillings-applikasjonene, på sine smart telefoner. Med disse Appene, kan man også få en forhåndspris, man kan betale drosjene via Appen, og så videre. Kundene vet hvor i bygatene drosjeholdeplassene er, og dermed oppsøker dem etter behov. Er det mer kundevennlig, for å bruke det ordet, at kundene må forholde seg til en haug sentraler, samt en del av disse «friåkerne», som svenskene kalte disse drosjebilene som ikke var tilknyttet en sentral. Det er også fri prisfastsetting i drosjebransjen. Tror noen at det blir billigere jo flere biler som er ute å konkurrerer etter de samme kundene? Håper at liberalistene i Høyre og i de andre regjeringspartiene kan drive opplæring av «Tante Olga», om hvilket sosiale medier, eller apper hun skal bruke, når hun med sitt TT-kort skal ut å handle.

All forsking viser at da stiger prisene. Man må ha mer pr. tur, for å få bedriften til å gå rundt.

Apropos økonomi, så har denne regjeringen, når de satt i regjering første gang, økt momsen på tjenester fra 8 og til 10 prosent. Da de tiltrådde igjen, økte de den samme momsen fra 10 til 12 prosent. Hadde Høyreliberalistene ville hatt billigere drosjer, hadde de fjernet denne momsen på tjenester, da kunne drosjeprisene gått ned med 12 prosent over natten. Samtidig kunne de fjernet medlemskapet til Justervesenet, som koster noen tusenlapper, samt gitt drosjene bompengefritak. Men det vil de ikke. Inntektene vil de ha, så det er oss sjåfører som skal bære tapet, i form av lavere lønn, om drosjene blir billigere.

Hva mener Frølich at den samfunnsmessige gevinsten er ved et frislipp, det kan en bare lure på. Ved et frislipp, må det nødvendigvis etableres et kontrollregime, slik at en påser at alle lover, regler og paragrafer blir fulgt til punkt og prikke. At skatt og moms betales, for eksempel. Må det så etableres flere byråkrater til disse oppgavene, og eventuelt hva er kostnadene på dette?

En lege, lanserte en tid tilbake, at helsevesenet selv kunne transportere sine pasienter, i stedet for drosjene. Jeg ville ikke vært trygg om en slik lege, med så manglende regneferdigheter, skulle regne ut morfindosene, om jeg hadde hatt behov for en operasjon. Og at kostnader som innkjøp av biler, går på bekostning av innkjøp av MR-maskiner, og ansettelse av sjåfører, på bekostning av helsepersonell, er visst ikke så nøye.

Slik det er i dag, med drosjenes kjøreplikt, gjør slik at det til enhver tid er drosjer på veiene. Om dette forsvinner, hvem gidder å kjøre søndag klokken 0230, eller mandag fra midnatt, når det nærmest ikke er noe å gjøre. Der tar drosjene per i dag et samfunnsansvar, og er på veiene. Slik at når eksempel Fatima skal på klinikken, så er det drosjer tilgjengelig. Hun kan da ringe en sentral, få en drosje fort. Hun slipper å søke på tilgjengelige sjåfører, i sosiale medier, for å se om noen kan forbarme seg over henne, å ta henne til klinikken. Alternativet er at samfunnet må trå til, å sende en ambulanse, med de samfunnsmessige kostnader dette medfører.

På dagtid er det vel ingen store problemer, da de gjenværende sentraler kan konkurrere om faste bedriftskunder, skolekjøring og andre faste kunder. Problemet er om natten, da er det ingen som vil kjøre, om inntjeningen faller som følge av frislippet. Allerede nå, er det mange habile nattsjåfører som slutter med drosjeyrket, på grunn av den usikkerheten i bransjen, som politikerne skaper. Ved et frislipp, kommer det nok til å bli flest «enmannsdrosjer», altså drosjeeiere som ikke ønsker å ansette sjåfører, og da havner det vel noen tusen sjåfører på NAV. Det er vel en samfunnsmessig gevinst. Er det ikke?

En annen ting er at politiet bruker drosjene til for eksempel etterlyse savnete personer, stjålne bilen, stjålne sykler, de etterlyser oss om vi har sett noe i forbindelse med kriminalitet. Hvor mye drosjene har vært til hjelp for politiet, vet vel bare den etaten. Det kan vel Frølich sjekke opp i, med politiets statistikker. Skal politiet være nødt til å kontakte tusenvis av sjåfører for å få den samme hjelpen, eller kommer denne verdifulle hjelpen, politiet får, til å forsvinne helt?

I en pressemelding Departementet gav ut i forbindelse endring i lovverket, skriver blant annet Solvik-Olsen: » En mulig løsning for Fylkeskommunene kan være å kjøpe nødvendig drosjeberedskap eller tildele eneretter til enkelte aktører». Her sier ministeren at Fylket kan kjøpe, den tjenesten drosjenæringen yter gratis i dag. Det er jo en samfunnsmessig gevinst, eller?

Og hvordan det blir mottatt av Høyre-, Venstre- og FrP liberalistene, at det skal tildeles eneretter, i visse områder, kan en bare undres over.

Komikere i drosjebransjen, mener at det ikke får så mye å si med et frislipp. Da alle som vil kjøre drosje, kjører i dag, svart via facebook, og andre sosiale medier, eller fra Strandkaien i helgene. De tjener mer en lovlig drosjesjåfør. Og at de, att på til, går på NAV, og hever sin apanasje, som vi, skattebetalere, betaler for.

Med forslag om frislipp, har Høyre beveget seg fra å være et konservativt parti, og til et liberalistisk. Frølich har byttet ut Burke, med Smith og Friedman.

Nei, Høyre! Et frislipp av drosjeløyvene, vil være et drap av den drosjenæringen, vi kjenner til i dag.

Reklame

Retorikk versus Politikk

Igjen har landets justisminister, Sylvia Listhaug, satt sinnene i kok med sin form for retorikk. Denne gangen poster hun et bilde av noen fremmedkrigere, på sin facebook-side, med påskriften «AP mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet». Hva vil hun med denne retorikken, og hva oppnår hun, annet enn å nøre opp et hat, mot sine politiske motstandere?

Bakgrunnen for den facebook-postingen, fra landets justisminister, er at regjeringen har foreslått å administrativt, frata enkelte sine borgerrettigheter, som pass og statsborgerskap. Noe som ikke kommer til å få Stortingets flertall. Da synes landets justisminister at det er opportunt å gå sterkt ut, retorisk, mot sine politiske motstandere, og i denne saken om terror, «ta» Arbeiderpartiet.

Jeg vil legge til, at jeg IKKE stemmer, eller noen gang har stemt Arbeiderpartiet.

Det virker som denne politiske retorikken til landets justisminister, «går rett hjem», til hennes trofaste tilhengere, uten at de setter seg inn i hva saken dreier seg om. Det kan man tydelig lese ut fra kommentarene som er postet på diverse nettsteder.

Kommentarer som» Hvorfor skal ikke Norske fremmedkrigere kunne fratas passet når de kommer tilbake til Norge». Eller » Skal vi ha terrorister i våres gater?».

Landet vårt er tuftet på rettsikkerhet.

Vi har en Grunnlov. Den skal sikre alle en viss sikkerhet. I Grunnlovens paragraf 96, heter det: «Ingen kan dømmes uten etter lov, eller straffes uten etter dom. Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven».  Spørsmålet blir da om det er riktig, å administrativt, frata noen pass og/ eller statsborgerskap, uten at det foreligger en dom? Om noen grå, navnløse og ansiktsløse byråkrater, skal kunne frata noen pass og sitt norske statsborgerskap?

Å fjerne statsborgerskapet, kan bare gjelde i de tilfeller det er doble statsborgerskap. En har ikke lov, etter noen lover og regler, å gjøre noen statsløse.

Hvem skal kunne fratas pass, og eventuelt statsborgerskap, administrativt? Fremmedkrigere som kjemper for IS, bare dem? Eller skal det også gjelde dem som kjemper imot IS? Hva med norske leiesoldater i Kongo? Skal vi ta passet fra dem alle? Uten lov og dom?

Om de får gjennomslag for å frata folk pass. Hva blir så det neste?

En terrorist er noen som bedriver målbevisste, voldelige handlinger rettet mot sivile mennesker, eller mot myndigheter eller deres installasjoner til tider og steder som ellers ville vært fredelige, i følge leksika.

De politiske debattene forsvinner helt hen, i debatten om den retorikken som ministeren velger å bruke.

Den terroren som har vært rettet mot nasjonen, bomber mot 1. mai-tog, bombingen av regjeringskvartal samt massakren på Utøya, har blitt utført av norske nordmenn. Men, PST kan ikke utelukke, at radikaliserte islamister og fremmedkrigere, i fremtiden kan anse landet som et terrormål. Og dermed utføre terror her.

Ved å administrativt, frata noen grupper borgerrettigheter, minsker ikke faren for radikaliserte islamister. Det skinner igjennom at det er muslimer, landets justisminister mener, når hun nevner ordet terrorisme.

Det som også er verd å huske på, er at Fremskrittspartiet nermest latterliggjorde Senterpartiet, da Senterpartiet la frem et forslag om permanent grensekontroll, og utmeldelse av Schengen, som også kan være et godt verktøy i bekjempelse av terror på Norsk jord. Da vi har kontroll på hvem som til enhver tid oppholder seg her i landet.

Terrorismens mål er, ved hjelp av frykt, endre samfunnsstrukturen. Noe som å inndra pass ved et forvaltningsvedtak, er.

En viktig debatt om terrorbekjempelse, blir altså effektivt drept, av en justisminister, på grunn av sin retorikk. En retorikk som fungerer som en rød klut for noen, men som andre hyller.

Vi har også en Statsminister som tydelig synes det er greit, å drepe en viktig politisk debatt med denne type retorikk.

Alle politiske partier, uansett farge, har terrorbekjempelse som høyeste prioritet. Det man er uenig om, er hvordan og hvilke virkemidler som er best, til terrorismens bekjempelse.

Terrorbekjempelse, er en av de sakene man tverrpolitisk kunne satt seg ned å diskutere, slik at man kunne finne en felles løsning på tvers av partigrensene. En tverrpolitisk enighet, slik man klarte med for eksempel barnehageforliket.

Vi kunne for eksempel, tverrpolitisk, arbeidet for et internasjonalt etterforskningsorgan og et internasjonalt rettsapparat, som kunne etterforske og pådømme radikaliserte fremmedkrigere. Slik det ble gjort ved Nurnbergprosessene etter 2. verdenskrig. Det er ikke i tvil om at enkelte fremmedkrigere er krigsforbrytere, og har gjort seg skyldig i forbrytelser mot menneskeheten, det har de selv dokumentert.

I denne saken om terrorisme, undrer det meg hvorfor hun spesifikt nevner Arbeiderpartiet, og ikke for eksempel Venstre, som også er motstandere av Regjeringens forslag, og kommer til å stemme imot i Stortinget.

Landets justisminister, bør merke seg at hun er minister for alle i dette landet. Hun er også justisminister for kristne, ateister, muslimer og mennesker i alle trosretninger. Ikke bare for «sinte hvite menn».

En minister bør heller uttale seg i diplomatiske vendinger, hun er da ikke på valgkampturne, hele tiden. En god diplomat, kan be en reise til helvete, på en slik måte at de gleder seg til å reise hjem og å begynne å pakke.

Av en minister, forventes det mer parlamentarisk tale, enn av et ungdomsparti-medlem, eller en menig Stortingsrepresentant.

Hadde hun, som minister, tonet ned retorikken, hadde hun kanskje invitert til en felles terrorbekjempelse. Men på grunn av retorikk, er det toget kjørt.

En annen ting er, om PST, E-tjenesten eller politiet har sjellig grunn til mistanke, om at noen i landet, går rundt å planlegger et terroranslag, kan den eller de personene varetektsfengsles. Så hele dette, Regjeringens forslag, kan være symbolpolitikk.

 

 

Helsebyråkrati og sosial dumping.

Igjen er det mye skriverier, i media, om pasientreiser. Pasienter må vente i timevis, etter behandling, for å bli transportert hjem. En transport de etter loven har krav på, når de er for syke, eller på annen måte, ikke kan ta offentlig transportmiddel. I den siste «anbudsrunden» satt Helseforetakene makspris, på hva de var villige til å betale for turene. Det gjorde slik at både Bergen Taxi og Oslo Taxi ikke leverte inn anbud, da de hadde regnet seg frem til at denne maksprisen, ikke var forsvarlig. Helseforetakene får det de betaler for.

Et anbud er et tilbud inngitt av en anbyder i en anbudskonkurranse. Det tilbudet som blir inngitt, er nøye regnet ut av tilbyder, og alle eventualiteter er da tatt med. Da regner man ut en pris, som er forsvarlig, på et arbeid eller en tjeneste, og tilbyr denne til den som legger ut anbudskonkurransen.

Slik er det også i drosjebransjen. Men det nye med anbudskonkurransen til helseforetakene, er at helseforetakene dikterer en makspris. De dikterer altså tilbyderne, om hvilken pris de betaler, maksimalt,  for å inngå en kontrakt. Når dette diktatet ble kjent, leverte ikke Bergen Taxi, eller Oslo Taxi inn anbud til Helseforetakene.

Disse selskapene mente at prisen var for dårlig, og at sjåførene, satt igjen med en lønn, langt under minstelønn. Det kalles sosial dumping.

Så kom Norgestaxi og Christiania Taxi på banen.

De selskapene inngikk en kontrakt med helseforetakene, som er så dårlig at sjåførene vegrer seg å ta de turene. I disse to selskapene, har drosjeeierne eller sjåfører, ikke noe dem skulle ha sagt. Selskapene er eid av noen aksjonærer, som til stadighet skal ha utbytte. Hvor stor del av kaken aksjonærene vil ha, det vites ikke. Selskapene inngår avtaler, forlanger at løyvehaverne utfører dem, selv om løyvehaverne kaller avtalene sosial dumping.

Etter at de overtok pasienttransporten, har det blitt skrevet side opp og side ned om pasientreisene. Pasienter venter i timevis på transport hjem, om da den transporten i det hele tatt kommer – den dagen.

Jeg skal ikke mene noe om legekontorene, som sender gamle Parkinson-pasienter, på gaten, midtvinters, for å vente på drosjen. Når legekontorene er kjent med transportproblemene, etter den nye kontrakten. Det overlater jeg til Helsetilsynet, å mene noe om.

Grunnen til denne maksprisen, er i følge helseforetakene, «at de vil ha kontroll på kostnadene». I dette utsagnet ligger det at helseforetakene, ikke har hatt kontroll med utgiftene, så da skal det gå utover drosjetjenestene. Helsebyråkratiet har økt, blårussen, med sine regneark, har gjort sitt inntog i helsevesenet. For dem er alt et regnestykke. Forskjellige budsjetter. Forskjellige avdelinger. Pasientene blir ikke lengre mennesker, de blir regnestykker. Regnestykker som skal ta seg fint ut på et regneark.

For eksempel, hva koster dette byråkratiet, som kalles Pasientreiser? Hvor mange er ansatt, og til hvilken lønn? Dette var en tjeneste som drosjeselskapene, selv kunne tatt seg av. Gratis.

Hvor store besparelser for helsevesenet, hadde det ikke vært, om dette byråkratiet hadde blitt nedbygget?

Hva koster det helsevesenet, at pasienter kommer for sent til avtalene? Er det noe som, de som lager statistikker, og blårussen, kan regne på? Disse merutgiftene?

Kan de som skal ha «kontroll over kostnadene», se på hvor mange flere ambulanseturer, de har hatt i det siste? For å transportere pasienter hjem, som ellers kunne blitt kjørt i en taxi, og til hvilken kostnad?

Om helsebyråkratene bare kunne se på pasientene, som det de er. Mennesker.

Tenk på en pasient. En som gjerne har vært på Cellegift. Eller hatt et poliklinisk kirurgisk inngrep. Litt sliten. Uvel. Litt engstelig. Eller kanskje litt redd. Med tanker. Denne pasienten skal så vente i timevis på en drosje hjem. Er det noen som tror at slik ventetid gjør pasienten noe bedre? Hva er sannsynligheten for at en slik pasient, blir re-innlagt, eller må oppsøke helsevesenet, med psykosomatiske lidelser, som følge av ventetiden? Er dette noe som helse-blårussen har tenkt på, eller regnet på? Eller er det et annet budsjett?

Når det gjelder etterlønn, til ubrukelige ledere, og ledere som truer andre personer, har helsevesenet god nok råd. De blir bare sparket inn på et bøttekott, og der sitter de med sine millionlønninger. Det har helseforetak, råd til. Men å transportere syke pasienter, der skal det spares.

Jeg er i den formening, om hvis helsebyråkratiet de har bygget rundt drosjetransporten,  hadde blitt fjernet, og overtatt av drosjeselskapene, da hadde det blitt billigere, totalt sett, for helsevesenet.

Og at de forskjellige behandlingsinstitusjoner hadde selv valgt drosjeselskap, etter egne kriterier, og transporten hadde gått på vanlig taksameter-pris, hadde helsevesenet spart store penger.

Minuset med en slik modell, er da at mange blåruss, og helsebyråkrater, hadde måtte  funnet en annen plass å spise matpakken sin på.

Helsevesenet, er i dette landet en del av våre universelle velferdsgoder. Goder vi har betalt for, over skatteseddelen. Så er også pasienttransporten. Vi liker å hevde, at vi har et så godt helsevesen, noe vi kanskje har. Men det som er verd å huske på, er at en kjetting, ikke er sterkere, enn det svakeste leddet. Og det er tydelig at det svake leddet, heter Pasientreiser. De får det de betaler for.

 

 

Er Taxinæringen » en sinke» på El-bil?

Dette innlegget skrev jeg som innlegg til Bergensavisens debattsider. Det stod på trykk for noen uker siden. Jeg mener at drosjenæringen skal kjempe for visjonen om null- og lavutslippsbiler. Når den nye Londondrosjen kommer på markedet, skal London lage en ladelogistikk for disse bilene. Når London kan klare det, hvorfor klarer ikke Bergen det?

Overskriften er hentet fra en artikkel Bergensavisen publiserte mandag 11. desember, men med mitt spørretegn bak.

Det er klart at det å kjøre elbil, i drosjenæringen, byr på noen utfordringer. De største utfordringene gjelder lading, og ladelogistikk. Disse utfordringene kan, etter min mening, løses ved hjelp av det offentlige. Løyvemyndigheter og holdeplass-eierne.

Artikkelen i BA, er vel sakset fra Elbilforeningen. Det blir også sagt at en av grunnene til at det er så få elbiler, er at drosjeeiere er konservativ, og dermed tar konservative valg.

Jeg har ikke tro på at drosjeeierne er mer konservative enn andre yrkesgrupper. Selvfølgelig finnes det noen dinosaurer igjen i drosjenæringen. De som enda irriterer seg over at selvstartere kom på bilene. Disse finnes ellers i samfunnet også. Tro meg.

Jeg har en viss erfaring. Jeg kan med stolthet si at jeg er drosjesjåfør på den første el-drosjen i Bergen Taxi. En Tesla. Siden er det kommet flere.

Det året jeg har kjørt el-taxi, har jeg høstet en del erfaring med elbil, og satt meg en del tanker om el-taxi, og miljøgevinster.

Bare tenk på den gevinsten for miljøet det ville vært om «bare» en tredjedel av drosjeparken hadde blitt elektrifisert. En tredjedel av de om lag sjuhundre drosjene som går rundt om her, i døgndrift.

Hordaland Fylkeskommune, som er løyvemyndighet, har egentlig fått det verktøyet av departementet, som kan kreve at bare null- og lavutslippsbiler, får registrere seg som drosje.

Det året jeg har kjørt el-drosje, har jeg vært gjennom disse fasene, med rekkeviddeangst, og skepsis til elektronikken. Når jeg snakker med kollega, er det ladingen som er det største tema.

Det er rett at vi som elbilsjåfører i næringen, må kjøre fysisk bort fra holdeplasser for å lade.

Det jeg hadde ønsket meg, er at de som eier holdeplassene, hadde installert en Semi-hurtiglader på de største holdeplassene rundt om. Slik at vi, når vi står og venter på tur, kan lade noen kilometer, i denne ventetiden. Om slike ladere hadde blitt installert, fjernes noen av argumentene fra disse konservative dinosaurene, om det finnes noen igjen i bransjen.

Slike ladere kunne Bergen Kommune og Hordaland Fylkeskommune, i samarbeid med Enova, installert. Strømmen kunne blitt «solgt» til kostpris, pluss et påslag for vedlikehold og drift av disse stasjonene. Det kunne gjøres så enkelt, at man hadde en ladebrikke, tilknyttet drosjeløyve, slik at det var kun drosjer som hadde tilgang til disse laderne.

De offentlige myndigheter snakker mye om miljø og nullutslippsvisjoner. I gitte metrologiske tilfeller, kan jo kommunen forlange en halv arm, om man skal passere bommen. De har innført rushtidsavgift for å redusere utslippene fra biler.

Nå har Kommunen og det Offentlige en utmerket mulighet til selv å legge til rette for en visjon om lavere utslipp fra biler, ved å gjøre dette grepet, det er å installere lade-punkter på drosjeholdeplassene.

Jeg har en drøm, som en, engang sa, en drøm om at innen kort tid så er minst en tredjedel av drosjebilene i Bergen og omegn elektrifisert.

Kundene vil ha oss. De etterspør miljøvennlige biler. Håper det offentlige er med på, og hjelper oss med å gi kundene det de vil ha.

 

Er drosjene elendig på innovasjon?

Nok en gang setter Bergens Tidende drosjene på dagsorden. Denne gang gjelder det innovasjon. Avisen, og en NHH professor fremstiller drosjenæringen som lite innovativ.  Drosjer scorer elendig på innovasjon, konstanter de. For meg virker det ikke så professoren eller avisen har fulgt med i næringens innovasjon. Mitt spørsmål blir; Hvor innovativ kan drosjenæringen bli?

Det er ingen nyhet, at Bergens Tidende forsøker å snakke ned drosjenæringen. I drosjerelaterte saker virker det som at avisen fremdeles er et partiorgan for partiet Venstre. Landets mest liberalistiske parti. De som vil ha alt fritt. Og ikke ha noen form for reguleringer. Fritt alt. Alt fra taxinæringen og til narkotika.

I denne artikkelen har de også hostet opp en eller annen «nyttig idiot» som forherliger Uber. En som mener at Uber var et friskt pust. Samtidig forteller hun at hun bruker aktivt piratdrosjeselskapet Uber, når hun er i utlandet.

Selv i utlandet, har Ubers inntog, ødelagt en næring. I en by som jeg har inngående kjennskap til, New Orleans, forteller drosjesjåførene at Uber har tatt over mye av markedet, og ei heller har de reguleringene og utgiftene som de regulære drosjene har. Uber må ikke inn å godkjenne bilene årlig, ei heller må de sjåførene ha legeattest, samtidig slipper de den månedlige narkotesten, som taxisjåførene i New Orleans ellers må ha.

I Norge var Uber et piratselskap. Et selskap som ikke betalte inn skatter, avgifter, eller ville innberette sjåførene sine, som underslo skatt i millionklassen. Om denne damen mener at det var et friskt pust, det å etterspørre svarte tjenester, vil jeg heller kalt dette  heller for dårlig ånde, om jeg skal bruke den samme metaforen.

Men, hun som forherliget Uber, fikk nå seg sin tid i rampelyset, med forsidebilde og alt og det.

Professor Tor Andreassen, som leder Senter for tjenesteinnovasjon, står bak undersøkelsen som viser at drosjene er dårlig til innovasjon. Spørsmålet mitt blir så; Hvordan blir dette målt? Hvilket spørsmål blir stilt?

Når Andreassen viser til at drosjene blir dyrere, lurer jeg på om han spør, er det dyrt å ta drosje? Ja, drosjene har steget, noen få prosent de siste årene. Prisøkningen skyldes at den Blåblå regjeringen satt opp momsen på  tjenester med to prosent, da de kom i regjering, første gang. Fra åtte til ti prosent. Det stuntet fortsatte de med, nå når de ble gjenvalgt. Da økte de tjenestemomsen fra ti til tolv prosent. Ellers har drosjeprisene vært stabile de siste årene.

At en legal drosje er dyrere enn en pirat, kommer av at drosjene er pålagt en drosjeforsikring som du, som kunde, nyter godt av om ulykken skulle inntreffe. Samtidig må drosjebilene inn til EU-kontroll årlig, noe som også koster penger. Det pålagte medlemskapet til Justervesenet, er heller ikke gratis. Å drifte av sentral, er heller ikke gratis. Det verste av alt, er at sjåførene skal ha lønn.

Innovasjons-professoren uttaler, om tjenesten (da mener vel han drosjetjenesten), at en ikke får vite om prisen på forhånd. Som kunde kan du bare sette deg inn å håpe at det ikke blir for dyrt, dette konstaterer professoren.

La meg da opplyse at drosjenæringen har laget Apper. Og det finnes også noe som heter taxikalkulator. Der kan man finne hvem som tilbyr den billigste transporten fra A til Å.

I Bergen Taxi sin App, kan man også få fastpris på turen. Om professoren er usikker på trafikkbilde, eksempelvis, kan han bestille fastpris fra NHH og til Flesland, om det er der han skal.

Han kan også telefonere til drosjesentralen, om han ikke vil bruke App, og få vite hvilken estimert pris, den turen han vil ta, kommer på.

Jeg vil for øvrig gi professoren rett i en ting, det er at servicen i noen tilfeller ikke er der den burde være. Men, også det har sin grunn.

Når jeg begynte å kjøre drosje, tilbake til starten av 2004, da hadde drosjeyrket en viss status. Så begynte medier som Bergens Tidende, og diverse forståsegpåere og snakke ned drosjeyrket, som igjen medførte at statusen i yrket falt. I dag holder folk seg nærmest på nesen, når en forteller hva jeg jobber med. Samtidig som jeg får høre om alle negative drosjeopplevelser folk har hatt, fra 1700-tallet og til dags dato. Dette går utover rekrutteringen, etter mitt skjønn, til yrket. Det er så kommet inn en del, som kanskje ikke burde vært i serviceyrket. Med stadig negativ omtale, blir kundene mer oppmerksom på dette, og dermed lager et større nummer av det, enn det egentlig er.

For å bøte på det, burde løyvemyndighetene ha en eget sted det kunder kunne klage til, slik at klagene blir rettmessig adressert til de angjeldende selskapene, og ved gjentatte klager, kan det sanksjoneres mot sjåfør, eier eller selskap. Samtidig kan myndighetene  holde et våkent øye på kundetilfredshet. Så servicenivået, kan jeg være enig med professoren i.

Bergen Taxi, som jeg kjører for, har de seneste tiden vært svært så innovativ. Det begynte med internett-bestillinger, så utviklet vi SMS-bestillinger, de ble videreutviklet til Applikasjoner. Skal man kritisere næringen, må det være for at selskapene ikke er flinke nok til å nå ut til kundene, med nyvinningene. Det er denne NHH-professoren  bevis for, all den tid han ikke ser vår innovasjon. Vi har til og med fått nullutslippsbiler, i vår stall, om noen har fått det med seg.

Drosjeyrket er også konjunktur avhengig. I dårlige tider tar folk mindre drosje. Da har vi en overkapasitet. Les lengre ventetid. Drosjene har også press fra andre transportmidler, bybaneutvidelse, samt redusert nattbuss takster. Alle slike ytre ting, spiller inn, også negativ omtale av professorer og medier.

At mennesker som denne damen, som forherliger Uber, og etterspør svarte tjenester, spiller også inn. Vi er i hard konkurranse med facebook, og disse tilgjengelige sjåførene som tilbyr sine svarte tjenester. Tilgjengelige sjåfører, er for øvrig like dyr som regulær drosje. Da er det holdningene i samfunnet, som sier at det er greit å bruke slike svarte tjenester. Samtidig som de skriker når velferdsordningene blir kuttet.

Men, hvor innovativ kan drosjene, som et serviceyrke, være?

Skal vi ringe på til folk og spørre om de trenger bil? Eller skal vi selge sprit, øl og smuglersigaretter, fra baksetet, slik enkelte aktører innen «Tilgjengelige sjåfører» gjør? Er det innovativt nok?

 

Hvordan er det med rettssikkerheten til drosjesjåfører, egentlig?

Straffelovens paragraf 265, gir et særskilt vern til enkelte yrkesgrupper. Denne loven er ment til å verne særdeles utsatte yrkesgrupper mot trusler, og hindring av yrkesutøvelsen. Under lovens bokstav B, er blant annet drosjesjåfører, nevnt som en særdeles utsatt yrkesgruppe. Blir saker som gjelder drosjesjåfører, prioritert på lik linje som offentlige tjenestemenn? Er det lettere for politiet å henlegge saker, som gjelder denne særdeles utsatte yrkesgrupper, en det er for eksempel en sak som gjelder vold mot politiet?

Den siste tiden har det vært mye snakk om vold, eller trusler, eller trusler om vold, av helsepersonell, spesielt innenfor psykisk helsevern.

Hva med vold mot drosjesjåfører? Har de like høy etterforskningsprioritet?

Et scenario tatt ut fra virkeligheten, scenarioet gjelder ikke meg, men en kollega. Av hensyn til drosjeeier og kollega, forsøker jeg etter beste evne til å anonymisere hendelsen, som for øvrig har vært omtalt i pressen.

Tenk deg du som nattsjåfør. Du plukker opp noen kunder på en holdeplass i sentrum. Turen går nordover. Tilsynelatende, går denne turen normalt for seg, selv om kundene er litt ruset eller beruset. Rusete eller berusete personer er noe en drosjesjåfør takler. Det er hverdagskost, spesielt for en nattsjåfør.

Da bilen når adressen, vil ikke disse kundene betale. De går bare ut av bilen. Først den ene. Så den andre. Sjåføren går så etter «kundene», og når den ene igjen. Han stanser kunden, og ber om oppgjør for turen. Han holder ikke «kunden» igjen, men bare legger armen over hans arm, for å få oppmerksomhet.

Sjåføren finner så straks ut, at disse «kundene» ikke har noen intensjon å betale for seg, er heller ikke villig til å gi sjåføren noe i pant, til betaling finner sted.

Denne sjåføren går så tilbake mot bilen. Da kommer den andre «kunden» tilbake, og de går sammen mot sjåføren. Drosjesjåføren blir slått i bakken, med en stein. Han fikk flere slag mot seg. Han kommer seg så i sikkerhet i bilen. Groggy, og med knusingskader i ansiktet, ser han at de når han igjen. Han setter så bilen i bevegelse, mens han tilkaller politiet. Når han har politiet » på tråden», kaster disse gjerningspersonene steinen, i den to ukers gamle drosjen, og påfører den skade.

Politiet er rask til stedet. Gjerningsmennene er borte fra åstedet. Politiet ser på sjåføren, og rekvirerer ambulanse. I påvente av sykebilen, blir den groggye sjåføren avhørt, og saken loggført i en PO-logg. Sjåføren havner via legevakten på sykehus, der han får seg noen dager. Og blir så sykemeldt videre. Saken blir en offentlig straffesak.

Sjåføren blir så senere innkalt til avhør, der saken blir gjennomgått. Politiet ønsker ikke at drosjeeieren er tilstede under avhøret, og er dermed forhindret til å gi sjåføren den nødvendige støtte. Det han mener at sjåføren, etter HMS-reglene, burde fått. Samtidig hevder politiet at skaden på bilen, måtte separat anmeldes, da av eier. Selv om saken gjelder både vold og hærverk, noe han gjorde.

Gjerningsmennene ble senere pågrepet av politiet, samme natt.

Etter en stund får sjåfør og eier et brev fra politiet: Saken er henlagt, på bevisets stilling. Altså et standerskriv.

Det jeg spør om, er om politiet i «byen vest for loven», ikke etterforsker slike saker godt nok?

Hadde de kommet til samme resultat om det var en «offentlig tjenestemann» som var offeret?

I «byen vest for loven», henlegger de saker rutinemessig, som følge av etterslepet og manglende resurser, og stort arbeidspress, grunnet sykkel-VM?

Hva om denne sjåføren, var i stand til å avverge slagene, og slått igjen, i affekt? Om gjerningsmennene lå igjen i gaten, hadde da sjåføren blitt etterforsket og dømt?

Denne saken kunne fått fatale konsekvenser, om slagene hadde truffet litt lengre oppe, eller på forkjært sted. Da kunne disse «kundene», blitt drapsmenn. Våpenet var steinen. Og handlingen var gjort med overlegg, all den tid han kom tilbake. Fant så en stein. Da er det ikke i affekt. Da er det en villet, overlagt handling.

Ved å ikke etterforske slike saker godt nok, og ikke innstille til påtale, sender man så et signal til forskjellige miljøer, at slike saker blitt etterforsket «over en harelabb». Inntil noe fatalt skjer.

Har ikke politiet i byen vest for loven lært, av tidligere saker?  Det er mange varsler om dårlig etterforskning i enkelte saker, hos politiet i byen vest for loven.

Håper denne drosjeeieren tar kontakt med sitt selskap, og får hjelp av Taxiforbundet til å påkjære denne avgjørelsen. Og anke henleggelsen til Statsadvokaten i Hordaland, slik at politiet vest for loven, må gjenoppta etterforskningen, og innstille til påtale.

Det gir riktige signaler til forskjellige miljøer, og er i tråd med den vanlige borgers rettsoppfatning, at voldspersoner får prøve sin sak for en rett, og dømt. Sjåføren burde fått voldsoffererstatning, og eier burde fått dekket sine utgifter.

I min verden skal ikke slike voldspersoner gå fritt.

(Hendelse-forløpet er meget forkortet, og forhåpentlig godt nok anonymisert.)

Kuldebompenger i Bergen.

Skal vi tro bergenspressen, kan vi på grunn av kulde og vindstille, risikere å måtte betale flere hundre kroner i bompassering, om været slår til. Denne prisen for bompassering, er for å få ned bilkjøringen, på ekstremdager. Det som derimot er lite kommunisert, er hvordan drosjene skal forholde seg, til denne bomprisingen. Jeg er av den formening, at drosjene skal fritas for denne bomavgiften. Om den kommer.

Etter å ha lest diverse kommentarfelt, er det helt tydelig at det er en forvirring i taxinæringen, om hvordan man skal forholde seg til denne spesielle avgiften.

Taxinæringen har påtatt seg et samfunnsansvar. Vi frakter elever til skoler. Vi kjører syketransport, noen ganger virker det som vi får rene ambulanseoppdrag.

Når gamle fru Hansen, med sitt TT-kort, skal ut og handle, kommer hun seg ikke ut på egenhånd. Hun ringer en drosje. Drosjen henter fru Hansen, med sin rullator, og kjører henne til butikken, apoteket eller hvor hun skal. Det er for fru Hansen en trygghet, at drosjene er tilgjengelig, og yter den servicen fru Hansen trenger, når hun trenger den.

Taxinæringen frakter forretningsfolk, hurtig og effektiv, fra Hoteller til møtelokaler. Strekninger der gjerne vanlig bussforbindelse er dårlig eller mangelfull. Eller når folk er i tidsnød.

Jeg har forsøkt å følge med på alle de bompengedebattene som har rast i media, fra tid til annen.

Jeg har aldri fått med meg om noen har debattert, hvordan drosjenæringen skal forholde seg til denne særbomavgiften, som vi kan risikere på kalde, vindstille dager, i Bergen.

Det er helt tydelig at det er flere i bransjen, enn meg, som ikke vet hvordan en skal forholde seg, til denne avgiften.

Skal gamle fru Hansen, betale flere hundre kroner ekstra, for å komme seg til apoteket? Betaler skolekjøringen for den ekstra omkostningen? Eller er det drosjeeierne som skal bære tapet, og ta regningen? Eller kunden?

Skal drosjeeierne ta tapet med de økte bompengene, er jeg redd for at det er mange drosjer, som står på verksted, de dagene avgiften gjelder.

Er det drosjekundene som skal betale, er jeg redd for at det er mange som ikke kommer seg på skole, på arbeid eller til butikken. Det tar folk seg enkelt og greit ikke råd til. En tur fra Laksevåg og til sentrum, for den nette summen av fire-fem hundre kroner.

Det er enkelt for politiske myndigheter bare å vedta slike økninger. Spørsmålet er bare om den avgiftsøkningen, denne kuldebomavgiften er, om den er velfundert. Er man tilstrekkelig klar over konsekvensene, av de vedtak man gjør, som politiker?

Om man er velfundert, og sett alle konsekvensene, har imidlertid den fjerde statsmakt, pressen gjort en slett jobb med å kommunisere, konsekvensene av slike politiske vedtak.

Jeg, som drosjesjåfør, har ikke hørt noe om hvordan jeg skal forholde meg til denne avgiften, om den trer i kraft. Ikke har jeg heller hørt noen debatter, fra sentraler eller Taxi Forbundet, om hvordan en skal forholde seg til denne avgiften.

Det man kan risikere, er at forvirringen til denne avgiften er så stor, at det bare er de fem- seks elbilene, som i dag kjører som drosje, er i trafikk. Det rekker ikke engang til å dekke politikernes drosjebehov, de dagene.

I de dagene denne kuldebomavgiften inntrer for biler, blir det samtidig forbud mot vedfyring? Blir skipene på Bergen havn, som spyr ut røyk, forhalt på disse dagene?

Hva jeg ellers mener, om økte skatter og avgifter for drosjenæringen, er en annen skål. Jeg bare håper at en eller annen politiker, eller en bladfyk, vil sette spørsmåltegn ved denne kuldeavgiften, og dets praksis.

 

 

Regjeringen ødelegger drosjenæringen!

28. November, i år, behandler Stortinget en sak om endringer i yrkestransportloven. En av endringen som skal vedtas, er en endring som gjør såkalt  «samkjøring» enklere. Etter min mening, er dette en gavepakke, til alle de piratdrosjesidene, som i dag finnes på Facebook. Denne gavepakken består i å frata politiet og påtalemyndighetene, det verktøyet de har til rådighet, i kampen mot piratdrosjevirksomhet.

Da denne saken ble lagt ut på høring, i sin tid, ble den bejublet av administratorene på en del facebook-sider, som driver med organisert piratdrosjevirksomhet. De så noe i forslaget til ny lovtekst, noe som Taxiforbundet ikke så. De så at dette gjorde det lettere for deres virksomhet. De så, at her blir politiet fratatt mye av det verktøyet, som de har til rådighet i kampen mot piratdrosjevirksomhet.

Den facebook-kjøringen har de siste årene økt i omfang. Den er blitt en reell konkurrent til den legale drosjenæringen.

Det er spesielt vi som kjører kveld og natt som har merket denne piratkjøringen best. Men går en inn på deres sider, virker det som de har begynt å kjøre både dag og natt. Noen av disse sidene, er rene drosjesentraler. Siden enkelte på disse sidene reklamerer med at de kjører både dag og natt, kan en undres på om dette er blitt en levevei for enkelte. Kanskje de får supplert opp penger på NAV, slik at vi som kjemper i den legale delen av drosjebransjen, og betaler inn våres skatter og avgifter, skal brødfø disse piratene. Det er ikke nok at de tar inntektene våres, men jaggu må vi betale for det også.

Den nye lovteksten som skal vedtas, lyder: Det trengst ikkje løyve når den som rår over ein personbil, tek med seg folk som har eit samanfallande transportbehov som han sjølv. Vederlaget for transporten kan ikkje overstige passasjerane sin forholdsmessige del av transportkostnadene. Transportkostnadene etter andre punktum vert rekna ut frå den skattefrie satsen for kilometergodtgjersle i reiseregulativ for staten, med tillegg av eventuelle kostnader til bompenger og ferje.

Slik lyder altså den nye lovteksten, om den blir vedtatt. Med det bakteppet, at vi kjenner til holdningene som partiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har til drosjenæringen, ser jeg at denne nye lovteksten er med til å uthule drosjebransjen. Departementet er fullstendig klar over at denne nye lovteksten, er i direkte konkurranse med drosjenæringen, i det de skriver: Framlegget kan få konsevensar for private og offentlege aktører som i dag tilbyr persontransport mot vederlag, då det kan tenkjast at auka samkjøyring vil ha ei konkurranseflate mot drosje og annan kollektivtransport. Personar som ellers hadde valt å nytte drosje eller kollektivtransport, kan tenkjast å heller ville samkøyre.

Samtidig sier Departementet at de ikke ser konkurransen som særlig stor.

Et lite Facebook-søk på sidene Tilgjengelige sjåfører, da begrenset til Bergen og omegn, fant jeg 19865 medlemmer, på et par tilfeldige sider. Tallet er vel mye større, om jeg hadde giddet å tatt med alt jeg fant.

Disse sidene, er i direkte konkurranse med drosjenæringen. Vi som er ute å kjører drosje, merker denne konkurransen, som departementet mener ikke er særlig stor.

For å ta den ulovlige kjøringen, må politiet, etter den nye lovteksten, bevise utover enhver rimelig tvil, at personene ikke hadde sammenfallende behov, og at pengene som skifter hender, ikke overgår statens regulativ pluss bompenger. Dette blir en håpløs oppgave for politiet, noe som kommer til å føre til at politiet bortprioriterer denne dype økonomisk kriminalitet, som piratdrosjevirksomhet er.

Jeg hadde håpet i det lengste på at pressen ville gripe fatt i denne lovendringen, slik at disse spørsmål kunne blitt problematisert, siden Taxiforbundet ikke har sett det samme som piraten og jeg har sett.

I høringsuttalelser, er til og med Politidirektoratet negativ til denne lovendringen, det samme er skattemyndighetene.

Det man også bør tenke på er distriktsdrosjene. Denne lovendringen kan føre til at folk i distriktene velger i større grad å bruke disse «piratplattformene», i stedet for regulær drosje. Noe som kan medføre en sviktende rekruttering til drosjebransjen, slik at drosjetilbudene i distriktene forringes. Bare for Tilgjengelige sjåfører i Nordhordland, er det et par tusen medlemmer. Det vil da bli en tragedie for distriktene, om det samfunnsoppdraget drosjene har påtatt seg, forsvinner, eller sterkt forringes.

At departementet også kommer med udokumenterte påstander, om at denne lovendringen vil føre til mindre biler på veiene, og dermed mindre vegslitasje. Påstander som tydelig er blitt tilbakevist, under den debatten som raste vedrørende Uber.

Departementet fremmer et lovforslag de selv ikke forstår konsekvensene av, i det de skriver Det er likevel ikkje mogleg å seie noko sikkert om korleis utviklinga av bruken av samkjøyring vil verte, då det er fleire faktorar som spelar inn.

At ikke Taxiforbundet har klart å problematisere denne lovendringen, forstår jeg ikke motivet til. For meg virker det som om Taxiforbundet går i utakt med sine medlemmer, når en leser diverse nettsider. Kan det være at Taxiforbundet, ikke lengre ser det som vi i feltet sliter med, i det daglige? Vedrørende denne kjøringen? Ikke vet jeg. Som sjåfør, kan jeg bare spekulere på hvorfor forbundet var positive til denne endringen. Så de ikke det jeg ser?

Mitt håp i denne saken, er at Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti kan få flertall for å utsette denne saken, til den blir utredet i form av en Stortingsmelding om drosjenæringen. Håpet er at KrF, viser at de ivaretar distriktene og ønsker å beholde det samfunnsansvaret drosjene tar, samtidig håper jeg MDG og Rødt ser saken slik jeg gjør det, og stemmer for utsettelsesforslaget, som også ligger i bordet.

Det forslaget lyder: Stortinget ber regjeringa kome attende til Stortinget på eigna måte med ei vurdering av korleis ein meir effektivt kan sørgje for å avdekke ulovleg køyring.

Lurer på hvilken annen næring, som er den neste, som blir et offer for svart arbeid og vennetjenester, via facebook, samt manglende rekruttering, i delingsøkonomiens navn. Og hvem som tilslutt skal være med på å betale våres ledighetstrygd, når delingsøkonomien har fått sitt klamme grep rundt samfunnet. Og ingen lengre skal betale inn til fellesskapet.

Håper at fornuften seirer, til slutt.

 

Aftenpostens drosjehat.

Fredag den 17 november publiserte Aftenpostens Uber-elsker og Drosjehater, Joacim Lund, en kommentar under overskriften «Derfor betaler du det hvite ut av øyet når du tar en taxi……». Essensen i hans kommentar, er at han mener drosjeprisene i landet er for høye, og dermed retter skytset mot drosjenæringen i sin helhet. Samtidig  mener han at det som er saliggjørende, er at drosjenæringen skiftes ut med en Uber-modell, slik at Lund kan komme seg billig hjem, når han med ustøe ben kommer ut fra Lorry en lørdagskveld i halv tretiden på natten. Det hr. Lund burde tatt for seg, er hvorfor drosjene er «dyr», og hvordan kostnadene med drosjedrift er.

Etter gjentatte artikler, han har ført i pennen, der han ytrer sin motstand mot drosjenæringen, undrer jeg på hvorfor han har et slikt latent hat til en lovlig, regulert drosjenæring. Tanken min har en stund vært inne på, om Joacim Lund har kjøpt aksjer i Uber, og er sur fordi aksjene er nå verdiløse, eller har tapt seg så mye i verdi, at det svir i Hr. Lund sin lommebok.

Men, siden Joacim Lund, arbeider i en «fri og uavhengig avis», slo jeg den tanken fra meg. Jeg leter fremdeles etter motivet. Finnes det andre motiv enn bare et ønske om å betale minst mulig for å komme seg hjem fra byen?

Noe av det Lund skriver om næringen, faller på sin egen urimelighet. Jeg vil ikke være så arrogant som Dag Steinfeldt, å påstå at jeg skal drive med noen form for voksenopplæring av journalister og kommentatorer, men skal bare ta for meg noen av Lunds utsagn.

Han mener at et «sendrektig byråkrati står i veien for innovasjon». Hvor innovativ kan drosjene være? Og hvilken innovasjon sikter han til? Har Joacim Lund lastet ned applikasjonen til Bergen Taxi, for eksempel, og studert den? I den appen kan en bestille drosjer, få en estimert pris, følge med på kartet hvor drosjen er, bare for å nevne noe. Ja, en kan betale via appen, Joacim Lund. Sågar kan man få en fastpris på turen. Eller mener han at vi skal være så innovative, at vi skal ringe på døren til folk, og spørre om de trenger drosje, i dag?

Det er jo klart at «kundene elsker tjenesten», der han tydelig sikter til Uber, som han skriver. Kunden vil jo gjerne slippe å betale for noe. Det vil vel alle. Men, i det norske samfunnet koster ting penger. Vi er et høykostland. Drosjenæringen, i motsetning til Uber, betaler både skatter og avgifter, og andre utgifter myndighetene pålegger oss. Det at Lund ønsker å betale minst mulig for tjenester, får meg til å undre på hans forhold til skatter og avgifter, når han kjøper en håndverkstjeneste. Er han nøye med kvitteringene?

Så kommer han dragende med en statistikk som angivelig skal vise at drosjeprisene stiger mer enn konsumprisindeksen. Da kommer han dragende med tall fra 2004 og frem til i dag. Grunnen til at drosjeprisen har gjort et hopp, de aktuelle årene, finner man på skatteetaten sine sider. De skriver: -» Næringsdrivende som omsetter eller formidler persontransporttjenester er avgiftspliktig fra 1. mars 2004. Drosjeeiere, rutebilselskap mv må derfor registrere seg i avgiftsmanntallet». Og eksemplene til den at staten viser et regne-eksempel med 6 prosent moms. Det vil si, Hr. Lund, at i 2004 gjorde prisene et hopp, på grunn av momsinnføringen. Og momsen på tjenester har steget jevnt og trutt siden. Denne Regjeringen, som har representanter som mener at taxi er for dyrt, økte momsen fra 8 til 10 prosent i 2015. Nå vil pinadø, de samme øke momsen igjen, fra 10 til 12 prosent. Det blir en øking som må legges på prisen. Den momsen som statskassen inndriver, er blant annet med på å betale pressestøtten, og deler av Hr. Lund sin pensjon, når den tid kommer, og hans arbeidsledighetstrygd, når folk er lei av hans synsing.

Joacim Lund kan begynne å skrive om momsen på tjenester. Fjernes den, blir drosjeprisen 12 prosent billigere, bare der. Han kan skrive om hvorfor Justervesenet skal ta seg ett par, tre tusen for et to minutters, årlig sjekk av takstometer, og problematisere hvorfor drosjene skal betale, stadig stigende bompenger. Alt dette hadde gjort drosjene billigere, uten å drevet med sosial dumping.

Han kan også skrive, og spørre om, hvorfor helseforetakene skal diktere makspris, når de legger pasientkjøring ut på anbud. Og dermed fremmer sosial dumping, i statlig regi. Og hvorfor pris, skal være det eneste aspektet en legger til grunn. Og ikke eksempelvis leveringsdyktighet.

Han henter og tall, som sier at drosjene står 70 prosent av tiden. Vel, drosjene står edel, på ukedagene. Drosjetjenester så vel som andre serviceyrker er konjunkturavhengig. I «dårlige tider», brukes mindre penger på Restauranter, kafeer og drosjer. Det trenger en ikke å være i nært slektskap med Einstein for å forstå. Frykter man økte boligpriser, samtidig som man er redd for egen arbeidsplass, er ikke det første en gjør å ringe etter en drosje, og bli kjørt til en pub, for å drikke seg drita.

Lund hevder, i all sin uvitenhet, at Drosjesjåførene skal ha lønn for å stå stille. Jeg skal røpe en godt bevart hemmelighet. Drosjeyrket er provisjonsbasert. Ingen turer, ingen lønn. No cure, no pay, som det heter på godt norsk. Å hevde noe annet, er like absurd som å hevde, at går man inn på en pub, som ikke har hatt kunder på en stund, skal man måtte betale 1000 kroner for ølet, fordi de ikke har hatt kunder på en stund. Vi har på vårt takstometer, ingen knapp som sier at vi dobler prisen, når vi har stått uten tur en times tid, eller to. Jeg har selv hatt netter, som jeg knapt har tjent 200 kroner. Netto.

Drosjene har også et samfunnsansvar. Vi er ute til alle døgnets tider, som i en slags beredskap. Også i tider hvor det ikke er noe å gjøre. Det kan en ikke si om Uber. De er bare ute, da de kan tjene penger, slik at når noen skal til KK, og det haster, kan det ringes til en regulær drosje, og innen kort tid, står den ved døren. Er du villig til å gi opp den beredskapen?

Eller når politiet etterlyser savnede personer, biler eller hunder, er ofte drosjene politiets øyne ute. Kan ikke Lund be SSB om en statistikk, om hvor mange savnede personer, drosjene har vært behjelpelig med å finne? Er du villig til å gi opp også denne beredskapen?

Skal gamlemor, med TT-kort, også måtte tilkalle Uber, når hun skal handle? Og hjelper de damen, opp i femte etasje med varene? Uten heis? Og uten å kreve noe ekstra?

Påstanden fra Lund, om at drosjene ikke fungerer, i de tynt befolkede distriktene, må han være så snill å utdype, og peke på hva han mener ikke fungerer.

Mens jeg venter på svar, leser jeg gratisaviser på nettet, og utenlandske nyhetsteder, slik at jeg slipper å sponse overbetalte synsere, som vil mitt yrke til livs.

En drosjesjåførs bekjennelser.

Nå under sykkel-VM har nesten alle drosjeholdeplasser i Bergen sentrum blitt stengt. I Bergen Taxi har vi fått gjentatte beskjeder om å respektere reglene. Det har da vært tøft å se at andre selskaper har gitt blaffen i reglene, og stilt seg opp på sine vante plasser, i den «forbudte» sonen.

De første dagene var parkeringsselskapet ute, i døgnvakt for å jage bort disse ulovlig parkerte drosjene. Det endte i en katt og mus lek, mellom parkeringsselskapet og de som ikke gadd å etterkomme de reglene vi har fått. Så parkeringsselskapet så ut til å tape. Tenke seg til, at voksne folk ikke klarer å innrette seg?

Under hele denne forbudstiden har jeg forsøkt etter beste evner, å overholde disse restriksjonene, arrangørene har gitt. Selv om ingen har tatt seg bryet om å informere drosjekundene om hvor de kan finne en drosjeholdeplass.

I natt som var, stod de ulovlige oppstilte drosjene på sine plasser. Det kokte av mennesker i byen. Hele bybildet var temmelig uoversiktlig.

Det gledelige var, at jeg ikke så en, eneste Bergen Taxi som var representert ved de ulovlige holdeplassene i sentrum. De var bemannet av alle de andre selskapene.

Men, denne natten skulle jeg sprekke. Jeg gikk på en smell. Abstinensene ble for voldsomme. Avhengigheten etter å tjene penger, tok overhånd. Når en først skal være på jobb, er det også en fordel å tjene noen kroner. Regningene må betales. De tar nok ikke pause, fordi det er sykkel-VM.

Jeg legger meg flat. Innrømmer at jeg tok en praietur i sentrum. Ikke bare en, men to.

Dette gjorde jeg på tross av trusler om bøter. Når sentralen kan dirigere biler til de forbudte sonene i sentrum, kan vel jeg ta en praietur eller to, tenkte jeg.

Under hele dette arrangementet har jeg fått tid å tenke. Tankene og drømmene tok meg tilbake til den gang jeg gikk på Dragefjellet skole, en gang på begynnelsen av 70-tallet. En skole som jeg morer meg over, når jeg kjører studenter dit. Jeg forteller de gjerne at også jeg har gått på den skolen. I flere år. Da blir nye jusstudenter imponert. Jeg vil ikke kjede dem med små detaljer, som at den gang var det en ungdomsskole.

Vel, den gang arbeidet jeg, etter skoletid, som bybud for John Griegs boktrykkeri i Vaskerelven.

Jeg leverte tunge bokpakker til byens bokhandlere. Var på Morgenavisen med klisjeer. Gikk med korrekturer til skribenter og forfattere. Var rundt meg pakker og brev til alle forlagene, som den gang var representert i Bergen. For dette arbeidet tjente jeg 28 kroner timen, husker jeg. Det var mye den gang, og omtrent det samme som jeg har tjent, ved å være lovlydig under sykkel-VM.

Som sagt, i natt sprakk jeg. Jeg orket ikke å se alle de som skummet fløten, tjente penger på ulydighet, mens oss lovlydige står igjen som de store taperne.

Til mitt forsvar vil jeg legge til at jeg stod ingen steder i sentrum. Men etter å ha levert i sentrum, stanset jeg for drosjekunder som praiet meg. Og det gjorde jeg rett foran nesen på alle disse ulovlig oppstilte drosjene, som tilsynelatende oppfører seg som piratdrosjer. Jeg oppsøkte ikke noe, men tok mulighetene som bød seg.

Jeg følte meg rampete. Av og til er det en god følelse. En følelse av frihet. En følelse av at en lever.

Og de kundene jeg tok opp. De var meget fornøyde. De leitet etter Bergen Taxi. De fant oss ikke. Kundene visste heller ikke om de nye midlertidige holdeplassene. Ingen informasjon. Den manglende informasjonen, må noen ta til seg. Enten det er kommunen, arrangøren eller andre aktører. Informasjonen om drosjene, ut til kundene, har mildest talt vært mangelfull, om ikke totalt fraværende.

Etter denne innrømmelsen, regner jeg med å få en streng pekefinger hos mine lovlydige kollega. Kanskje de vil heve røsten sin å si -» Også du, min kollega Stig!

Men til dere vil jeg, med fast røst og selvsikkert blikk, si :-«It`s the economy, Stupid!