Helsebyråkrati og sosial dumping.

Igjen er det mye skriverier, i media, om pasientreiser. Pasienter må vente i timevis, etter behandling, for å bli transportert hjem. En transport de etter loven har krav på, når de er for syke, eller på annen måte, ikke kan ta offentlig transportmiddel. I den siste «anbudsrunden» satt Helseforetakene makspris, på hva de var villige til å betale for turene. Det gjorde slik at både Bergen Taxi og Oslo Taxi ikke leverte inn anbud, da de hadde regnet seg frem til at denne maksprisen, ikke var forsvarlig. Helseforetakene får det de betaler for.

Et anbud er et tilbud inngitt av en anbyder i en anbudskonkurranse. Det tilbudet som blir inngitt, er nøye regnet ut av tilbyder, og alle eventualiteter er da tatt med. Da regner man ut en pris, som er forsvarlig, på et arbeid eller en tjeneste, og tilbyr denne til den som legger ut anbudskonkurransen.

Slik er det også i drosjebransjen. Men det nye med anbudskonkurransen til helseforetakene, er at helseforetakene dikterer en makspris. De dikterer altså tilbyderne, om hvilken pris de betaler, maksimalt,  for å inngå en kontrakt. Når dette diktatet ble kjent, leverte ikke Bergen Taxi, eller Oslo Taxi inn anbud til Helseforetakene.

Disse selskapene mente at prisen var for dårlig, og at sjåførene, satt igjen med en lønn, langt under minstelønn. Det kalles sosial dumping.

Så kom Norgestaxi og Christiania Taxi på banen.

De selskapene inngikk en kontrakt med helseforetakene, som er så dårlig at sjåførene vegrer seg å ta de turene. I disse to selskapene, har drosjeeierne eller sjåfører, ikke noe dem skulle ha sagt. Selskapene er eid av noen aksjonærer, som til stadighet skal ha utbytte. Hvor stor del av kaken aksjonærene vil ha, det vites ikke. Selskapene inngår avtaler, forlanger at løyvehaverne utfører dem, selv om løyvehaverne kaller avtalene sosial dumping.

Etter at de overtok pasienttransporten, har det blitt skrevet side opp og side ned om pasientreisene. Pasienter venter i timevis på transport hjem, om da den transporten i det hele tatt kommer – den dagen.

Jeg skal ikke mene noe om legekontorene, som sender gamle Parkinson-pasienter, på gaten, midtvinters, for å vente på drosjen. Når legekontorene er kjent med transportproblemene, etter den nye kontrakten. Det overlater jeg til Helsetilsynet, å mene noe om.

Grunnen til denne maksprisen, er i følge helseforetakene, «at de vil ha kontroll på kostnadene». I dette utsagnet ligger det at helseforetakene, ikke har hatt kontroll med utgiftene, så da skal det gå utover drosjetjenestene. Helsebyråkratiet har økt, blårussen, med sine regneark, har gjort sitt inntog i helsevesenet. For dem er alt et regnestykke. Forskjellige budsjetter. Forskjellige avdelinger. Pasientene blir ikke lengre mennesker, de blir regnestykker. Regnestykker som skal ta seg fint ut på et regneark.

For eksempel, hva koster dette byråkratiet, som kalles Pasientreiser? Hvor mange er ansatt, og til hvilken lønn? Dette var en tjeneste som drosjeselskapene, selv kunne tatt seg av. Gratis.

Hvor store besparelser for helsevesenet, hadde det ikke vært, om dette byråkratiet hadde blitt nedbygget?

Hva koster det helsevesenet, at pasienter kommer for sent til avtalene? Er det noe som, de som lager statistikker, og blårussen, kan regne på? Disse merutgiftene?

Kan de som skal ha «kontroll over kostnadene», se på hvor mange flere ambulanseturer, de har hatt i det siste? For å transportere pasienter hjem, som ellers kunne blitt kjørt i en taxi, og til hvilken kostnad?

Om helsebyråkratene bare kunne se på pasientene, som det de er. Mennesker.

Tenk på en pasient. En som gjerne har vært på Cellegift. Eller hatt et poliklinisk kirurgisk inngrep. Litt sliten. Uvel. Litt engstelig. Eller kanskje litt redd. Med tanker. Denne pasienten skal så vente i timevis på en drosje hjem. Er det noen som tror at slik ventetid gjør pasienten noe bedre? Hva er sannsynligheten for at en slik pasient, blir re-innlagt, eller må oppsøke helsevesenet, med psykosomatiske lidelser, som følge av ventetiden? Er dette noe som helse-blårussen har tenkt på, eller regnet på? Eller er det et annet budsjett?

Når det gjelder etterlønn, til ubrukelige ledere, og ledere som truer andre personer, har helsevesenet god nok råd. De blir bare sparket inn på et bøttekott, og der sitter de med sine millionlønninger. Det har helseforetak, råd til. Men å transportere syke pasienter, der skal det spares.

Jeg er i den formening, om hvis helsebyråkratiet de har bygget rundt drosjetransporten,  hadde blitt fjernet, og overtatt av drosjeselskapene, da hadde det blitt billigere, totalt sett, for helsevesenet.

Og at de forskjellige behandlingsinstitusjoner hadde selv valgt drosjeselskap, etter egne kriterier, og transporten hadde gått på vanlig taksameter-pris, hadde helsevesenet spart store penger.

Minuset med en slik modell, er da at mange blåruss, og helsebyråkrater, hadde måtte  funnet en annen plass å spise matpakken sin på.

Helsevesenet, er i dette landet en del av våre universelle velferdsgoder. Goder vi har betalt for, over skatteseddelen. Så er også pasienttransporten. Vi liker å hevde, at vi har et så godt helsevesen, noe vi kanskje har. Men det som er verd å huske på, er at en kjetting, ikke er sterkere, enn det svakeste leddet. Og det er tydelig at det svake leddet, heter Pasientreiser. De får det de betaler for.

 

 

Reklame