Dette innlegget skrev jeg som innlegg til Bergensavisens debattsider. Det stod på trykk for noen uker siden. Jeg mener at drosjenæringen skal kjempe for visjonen om null- og lavutslippsbiler. Når den nye Londondrosjen kommer på markedet, skal London lage en ladelogistikk for disse bilene. Når London kan klare det, hvorfor klarer ikke Bergen det?
Overskriften er hentet fra en artikkel Bergensavisen publiserte mandag 11. desember, men med mitt spørretegn bak.
Det er klart at det å kjøre elbil, i drosjenæringen, byr på noen utfordringer. De største utfordringene gjelder lading, og ladelogistikk. Disse utfordringene kan, etter min mening, løses ved hjelp av det offentlige. Løyvemyndigheter og holdeplass-eierne.
Artikkelen i BA, er vel sakset fra Elbilforeningen. Det blir også sagt at en av grunnene til at det er så få elbiler, er at drosjeeiere er konservativ, og dermed tar konservative valg.
Jeg har ikke tro på at drosjeeierne er mer konservative enn andre yrkesgrupper. Selvfølgelig finnes det noen dinosaurer igjen i drosjenæringen. De som enda irriterer seg over at selvstartere kom på bilene. Disse finnes ellers i samfunnet også. Tro meg.
Jeg har en viss erfaring. Jeg kan med stolthet si at jeg er drosjesjåfør på den første el-drosjen i Bergen Taxi. En Tesla. Siden er det kommet flere.
Det året jeg har kjørt el-taxi, har jeg høstet en del erfaring med elbil, og satt meg en del tanker om el-taxi, og miljøgevinster.
Bare tenk på den gevinsten for miljøet det ville vært om «bare» en tredjedel av drosjeparken hadde blitt elektrifisert. En tredjedel av de om lag sjuhundre drosjene som går rundt om her, i døgndrift.
Hordaland Fylkeskommune, som er løyvemyndighet, har egentlig fått det verktøyet av departementet, som kan kreve at bare null- og lavutslippsbiler, får registrere seg som drosje.
Det året jeg har kjørt el-drosje, har jeg vært gjennom disse fasene, med rekkeviddeangst, og skepsis til elektronikken. Når jeg snakker med kollega, er det ladingen som er det største tema.
Det er rett at vi som elbilsjåfører i næringen, må kjøre fysisk bort fra holdeplasser for å lade.
Det jeg hadde ønsket meg, er at de som eier holdeplassene, hadde installert en Semi-hurtiglader på de største holdeplassene rundt om. Slik at vi, når vi står og venter på tur, kan lade noen kilometer, i denne ventetiden. Om slike ladere hadde blitt installert, fjernes noen av argumentene fra disse konservative dinosaurene, om det finnes noen igjen i bransjen.
Slike ladere kunne Bergen Kommune og Hordaland Fylkeskommune, i samarbeid med Enova, installert. Strømmen kunne blitt «solgt» til kostpris, pluss et påslag for vedlikehold og drift av disse stasjonene. Det kunne gjøres så enkelt, at man hadde en ladebrikke, tilknyttet drosjeløyve, slik at det var kun drosjer som hadde tilgang til disse laderne.
De offentlige myndigheter snakker mye om miljø og nullutslippsvisjoner. I gitte metrologiske tilfeller, kan jo kommunen forlange en halv arm, om man skal passere bommen. De har innført rushtidsavgift for å redusere utslippene fra biler.
Nå har Kommunen og det Offentlige en utmerket mulighet til selv å legge til rette for en visjon om lavere utslipp fra biler, ved å gjøre dette grepet, det er å installere lade-punkter på drosjeholdeplassene.
Jeg har en drøm, som en, engang sa, en drøm om at innen kort tid så er minst en tredjedel av drosjebilene i Bergen og omegn elektrifisert.
Kundene vil ha oss. De etterspør miljøvennlige biler. Håper det offentlige er med på, og hjelper oss med å gi kundene det de vil ha.
stigsverden 