Aftenpostens drosjehat.

Fredag den 17 november publiserte Aftenpostens Uber-elsker og Drosjehater, Joacim Lund, en kommentar under overskriften «Derfor betaler du det hvite ut av øyet når du tar en taxi……». Essensen i hans kommentar, er at han mener drosjeprisene i landet er for høye, og dermed retter skytset mot drosjenæringen i sin helhet. Samtidig  mener han at det som er saliggjørende, er at drosjenæringen skiftes ut med en Uber-modell, slik at Lund kan komme seg billig hjem, når han med ustøe ben kommer ut fra Lorry en lørdagskveld i halv tretiden på natten. Det hr. Lund burde tatt for seg, er hvorfor drosjene er «dyr», og hvordan kostnadene med drosjedrift er.

Etter gjentatte artikler, han har ført i pennen, der han ytrer sin motstand mot drosjenæringen, undrer jeg på hvorfor han har et slikt latent hat til en lovlig, regulert drosjenæring. Tanken min har en stund vært inne på, om Joacim Lund har kjøpt aksjer i Uber, og er sur fordi aksjene er nå verdiløse, eller har tapt seg så mye i verdi, at det svir i Hr. Lund sin lommebok.

Men, siden Joacim Lund, arbeider i en «fri og uavhengig avis», slo jeg den tanken fra meg. Jeg leter fremdeles etter motivet. Finnes det andre motiv enn bare et ønske om å betale minst mulig for å komme seg hjem fra byen?

Noe av det Lund skriver om næringen, faller på sin egen urimelighet. Jeg vil ikke være så arrogant som Dag Steinfeldt, å påstå at jeg skal drive med noen form for voksenopplæring av journalister og kommentatorer, men skal bare ta for meg noen av Lunds utsagn.

Han mener at et «sendrektig byråkrati står i veien for innovasjon». Hvor innovativ kan drosjene være? Og hvilken innovasjon sikter han til? Har Joacim Lund lastet ned applikasjonen til Bergen Taxi, for eksempel, og studert den? I den appen kan en bestille drosjer, få en estimert pris, følge med på kartet hvor drosjen er, bare for å nevne noe. Ja, en kan betale via appen, Joacim Lund. Sågar kan man få en fastpris på turen. Eller mener han at vi skal være så innovative, at vi skal ringe på døren til folk, og spørre om de trenger drosje, i dag?

Det er jo klart at «kundene elsker tjenesten», der han tydelig sikter til Uber, som han skriver. Kunden vil jo gjerne slippe å betale for noe. Det vil vel alle. Men, i det norske samfunnet koster ting penger. Vi er et høykostland. Drosjenæringen, i motsetning til Uber, betaler både skatter og avgifter, og andre utgifter myndighetene pålegger oss. Det at Lund ønsker å betale minst mulig for tjenester, får meg til å undre på hans forhold til skatter og avgifter, når han kjøper en håndverkstjeneste. Er han nøye med kvitteringene?

Så kommer han dragende med en statistikk som angivelig skal vise at drosjeprisene stiger mer enn konsumprisindeksen. Da kommer han dragende med tall fra 2004 og frem til i dag. Grunnen til at drosjeprisen har gjort et hopp, de aktuelle årene, finner man på skatteetaten sine sider. De skriver: -» Næringsdrivende som omsetter eller formidler persontransporttjenester er avgiftspliktig fra 1. mars 2004. Drosjeeiere, rutebilselskap mv må derfor registrere seg i avgiftsmanntallet». Og eksemplene til den at staten viser et regne-eksempel med 6 prosent moms. Det vil si, Hr. Lund, at i 2004 gjorde prisene et hopp, på grunn av momsinnføringen. Og momsen på tjenester har steget jevnt og trutt siden. Denne Regjeringen, som har representanter som mener at taxi er for dyrt, økte momsen fra 8 til 10 prosent i 2015. Nå vil pinadø, de samme øke momsen igjen, fra 10 til 12 prosent. Det blir en øking som må legges på prisen. Den momsen som statskassen inndriver, er blant annet med på å betale pressestøtten, og deler av Hr. Lund sin pensjon, når den tid kommer, og hans arbeidsledighetstrygd, når folk er lei av hans synsing.

Joacim Lund kan begynne å skrive om momsen på tjenester. Fjernes den, blir drosjeprisen 12 prosent billigere, bare der. Han kan skrive om hvorfor Justervesenet skal ta seg ett par, tre tusen for et to minutters, årlig sjekk av takstometer, og problematisere hvorfor drosjene skal betale, stadig stigende bompenger. Alt dette hadde gjort drosjene billigere, uten å drevet med sosial dumping.

Han kan også skrive, og spørre om, hvorfor helseforetakene skal diktere makspris, når de legger pasientkjøring ut på anbud. Og dermed fremmer sosial dumping, i statlig regi. Og hvorfor pris, skal være det eneste aspektet en legger til grunn. Og ikke eksempelvis leveringsdyktighet.

Han henter og tall, som sier at drosjene står 70 prosent av tiden. Vel, drosjene står edel, på ukedagene. Drosjetjenester så vel som andre serviceyrker er konjunkturavhengig. I «dårlige tider», brukes mindre penger på Restauranter, kafeer og drosjer. Det trenger en ikke å være i nært slektskap med Einstein for å forstå. Frykter man økte boligpriser, samtidig som man er redd for egen arbeidsplass, er ikke det første en gjør å ringe etter en drosje, og bli kjørt til en pub, for å drikke seg drita.

Lund hevder, i all sin uvitenhet, at Drosjesjåførene skal ha lønn for å stå stille. Jeg skal røpe en godt bevart hemmelighet. Drosjeyrket er provisjonsbasert. Ingen turer, ingen lønn. No cure, no pay, som det heter på godt norsk. Å hevde noe annet, er like absurd som å hevde, at går man inn på en pub, som ikke har hatt kunder på en stund, skal man måtte betale 1000 kroner for ølet, fordi de ikke har hatt kunder på en stund. Vi har på vårt takstometer, ingen knapp som sier at vi dobler prisen, når vi har stått uten tur en times tid, eller to. Jeg har selv hatt netter, som jeg knapt har tjent 200 kroner. Netto.

Drosjene har også et samfunnsansvar. Vi er ute til alle døgnets tider, som i en slags beredskap. Også i tider hvor det ikke er noe å gjøre. Det kan en ikke si om Uber. De er bare ute, da de kan tjene penger, slik at når noen skal til KK, og det haster, kan det ringes til en regulær drosje, og innen kort tid, står den ved døren. Er du villig til å gi opp den beredskapen?

Eller når politiet etterlyser savnede personer, biler eller hunder, er ofte drosjene politiets øyne ute. Kan ikke Lund be SSB om en statistikk, om hvor mange savnede personer, drosjene har vært behjelpelig med å finne? Er du villig til å gi opp også denne beredskapen?

Skal gamlemor, med TT-kort, også måtte tilkalle Uber, når hun skal handle? Og hjelper de damen, opp i femte etasje med varene? Uten heis? Og uten å kreve noe ekstra?

Påstanden fra Lund, om at drosjene ikke fungerer, i de tynt befolkede distriktene, må han være så snill å utdype, og peke på hva han mener ikke fungerer.

Mens jeg venter på svar, leser jeg gratisaviser på nettet, og utenlandske nyhetsteder, slik at jeg slipper å sponse overbetalte synsere, som vil mitt yrke til livs.

Reklame